Dette er en av de første sjøbaserte pilegrimsreisene siden mellomalderen, og reisa har blitt fordelt over to år. Mathilde seilte fra Stavanger til Selje i fjor, og i år gjennomførte hun siste etappe – fra Selje til Trondheim.
– Det er første gang på 500 år at en seilskute gjennomfører et tokt i pilegrimenes kjølvann, sier toktleder Eivind Luthen, som også er daglig leder i Pilegrimsselskapet St. Jakob.Pilegrimsfellesskapet feirer 20-årsjubileum og markerte dette med toktet som gikk fra Selja 3. juli og endte opp i Trondheim 14 dager senere.
Kystpilegrimsleia
I fjor var deltakere fra åtte land om bord på Mathilde, og også årets tokt har hatt et internasjonalt preg, forteller Luthen.
– Årets tokt handler om en seilas fra kirke til kirke, fra kloster til kloster, fra havn til havn, sier han, og forteller at da de var i Selje, vandret de over Dragseidet og deltok på messe i klosterruinene.Bakgrunnen for seilasen er etablering av kystpilegrimsleia. Pilegrimsleiene til Nidaros over land er velkjente, men nå jobbes det med å etablere en kystlei fra Stavanger til Trondheim. Mange pilegrimer kom sjøveien til Nidaros, og det er allerede laget en rute der mange kirkehistoriske steder er merket av.Kystpilegrimsleia er et samarbeid mellom fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, samt fire bispedømmer. Målet er å skape et autentisk nettverk og reiselivsprodukt for moderne pilegrimer, basert på den gamle hovedfartsåren.
Nytt blikk, gammel geografi
Vind, vær og strøm fikk bestemme farten til Mathilde.
– Det hastet ikke med å nå havn. Og tid for fiske ble det. Mathilde var rett skute å seile med i så måte. Ifølge Luthen har jekta fra 1884 fartet opp og ned kysten lastet med saltet og tørket skrei. De siste 30 årene har hun fraktet passasjerer. Men nå var Mathilde på pilegrimstokt. – Det var som å seile med nytt blikk i gammel geografi. Vi så sporene av en glemt verden, en tid da pilegrimer var et helt vanlig syn.
Vi så sporene av en glemt verden.
Eivind Luthen