Jeg har forstått at regjeringen forsøker å utsette Stad skipstunnel med nok en utredning. Denne gang på kostnader. Det er nærmest rørende å merke en slik ansvarsfølelse. Men få ting blir billigere ved å utsette, og tunnelen har allerede blitt utsatt i 30 år og må være det mest utreda statlige prosjektet. I mellomtiden har vi fått en tredobling av stormer ved Stad de siste 50 årene.

Det er ikke samsvar med kostnader i samferdsel mot vei, luft, bane og sjø. Gardermoen blir stadig utvidet til milliardbeløp uten titalls utredninger. Jernbanen fikk en kostnadssprekk på 21 milliarder gjennom Moss som bare ble dekket inn i neste statsbudsjett, og det er ytterst få veiprosjekt man må vente i 30 år på hvis trussel for ulykker stiger i samme grad som ved Stad.

Alle partier sto på talerstolen ved vedtak om å bygge tunnelen med lange taler om hvor viktig deres innsats hadde vært for å få tunnelen på plass. Bare det i seg selv er som et under å regne. Samtidig som man kan stille spørsmål om hvis dette var virkeligheten, og alle alltid hadde ønsket tunnelen, hvorfor det måtte over 20 utredninger og 30 års venting på avgjørelse om oppstart av prosjektet.

Tunnelen koster virkelig ikke mye, og har vist å være et samferdselsprosjekt som vil være lønnsomt i seg selv. Ikke vil den bare være et middel for å forsere et av verdens mest lunefulle havstrekk engang for alle. Den vil også med en økning i antall stormer evne å holde riksvei 1 åpen langt større deler av året. Dette er gode nyheter, fordi det skaper forutsigbarhet på leveranser, på tid og fjerner risiko for tap og skader forbi dette kystpartiet.

I tillegg til dette åpner tunnelen for mulighet for hurtigbåt. I dag er ikke det mulig. En hurtigbåt øker mobilitet langs kysten. I dag har man ikke dette tilbudet mellom Selje og Hareid, og det er lite som korresponderer med øvrig trafikk hvis man har kommet med hurtigbåt fra nord eller sør.

I tillegg til det opplagte som selvsagt er hovedgrunn for å bygge tunnel kommer turisme, og mulighet for fritidsbåter å trygt ferdes langs kysten.

Det å få verdens eneste tunnel i fjell som gjør at skip kan bruke den vil og vekke internasjonal oppmerksomhet. Det er fristende å si at den reklamen Norge får med bilder av elektriske Havila skip som går gjennom moder Norge i norsk gneis og ut i rent og bortimot uberørt vann på begge sider, gjør de pengene til småpenger for hvilket inntrykk vi gir av Norge på bærekraft, ingeniørkunst, bergverkskunst og innovasjon.

Eiffeltårnet hadde 7 millioner besøkende i 2021 og var tenkt å stå i 20 år da det ble bygd på slutten av 1800-tallet. Et hull i fjellet i gneis vil stå til glede for langt flere generasjoner og samtidig ha en viktig funksjon.

Norge har flere eksempler på samferdselsprosjekt man har brukt flere tiår på utredninger som har gjort kalkyler til skamme og som vi i dag tar for gitt. Nordsjøveien og Atlanterhavsveien er to slike eksempel. De har vunnet internasjonale priser og bidratt til gode bilder på trykk og film ut til verden. Hvorfor er norsk samferdsel så avhengig av at privatpersoner må dedikere sine liv til å måtte slåss for å få opp slike transportetapper, bruer og tunneler. Hvorfor har ikke de som jobber med samferdsel, samfunnsbygging, planlegging og fremsnakking av Norge større tanker eller visjoner? Er det fire års periodene man sitter med makt som er problemet? Er det derfor større prosjekt ikke blir løftet og vedlikehold blir nedprioritert?

Jeg vet ikke, men registrerer større fravær av visjoner og ambisjoner for Norge. Min påstand er at Stad skipstunnel er en ambisjon for Norge, som vil gi langt større synergier en et samferdselsprosjekt. Stad skipstunnel er en klok visjon som må realiseres, et prosjekt som kan gi håp og starte drømmer om nye prosjekt for å gjøre denne planeten til en bedre plass å bo.

Hvorfor er Stad så spesiell vil du kanskje spørre. Stad kommer av norrønt for stopp, og vi har flere eksempler i norgeshistorien tilbake til vikingtid at denne leia har skapt utfordringer med konsekvenser. Det er ikke uten grunn at man midt på Stad finner stedet Drage. Hit seilte man, tømte båten og dro båten over fjellet til den andre siden.

Midt på Drage ble også fire fylker kristnet i vikingtid av kongen på slutten av 900 -tallet så det har vært etablert og kjent praksis helt opp til begynnelsen av 1900-tallet.

Grunnen til at Stad er krevende er sammensatt. Dels fordi her møtes tre hav. Dels fordi det er svært langgrunt og er fylt opp med flere skjær. Dels fordi hav møter bratte fjell. Kombinasjonen av disse elementene gir et vind- og bølgespill som etter en storm kan gi urolig farvann i opptil en uke etter. Bølgene får bygd seg godt opp på gunna, treffer de ulike retningene havene gir og møter kontrabølger fra skjær og fjell.

Ja, vi har flere farlige havstrekk, men ved Stad kan man unngå det ved å gå inn lengst inne ved Stad-armen, og lage en 1.800 meter tunnel og løse problemet en gang for alle. Ja, vi har fått bedre værvarslinger så man slipper å risikere liv, men vi mister forutsigbarhet, og vi får skader og forsinkelser som kunne vært unngått. Ja, båtene har blitt større og gods seiler lenger ut med økt bruk av tid og drivstoff, med tunnel kan flere og mindre båter i nytte og fritid seile trygt.

Norge taper penger, politikere taper troverdighet og verden blir snytt for en severdighet hver dag vi ikke har Stad skipstunnel. Prosjektet har kommet for langt til nok en trenering. Folk har fått innløst sine hus og flyttet og vi har informert verden om byggestart.

Stad skipstunnel vil bestå i lang fremtid. Det er nærmest flaks at det har godt så bra så lenge som det har gjort. Redningsarbeid ved et forlis med storm ved Stad er svært krevende, og det har blitt uttalt at hvis man evner å redde 40 ved et forlis av et fult passasjerskip må man kalle det en suksess.

Spørsmålet kan da fort bli hvem skal vi holde ansvarlig hvis vi nå skulle få et forlis med et slikt dødelig utfall langs Stad. HMS Norge har da kjent til faren og ikke gjort noe på de 30 årene avviket og løsningen har ligget på bordet?

Nå må vi vise alle der ute hva Norge kan og hva Norge er! Få fart på byggingen å bli med på å bygge synergier rundt denne visjonen. Norges maritime månelanding. Det vil bli bra!