Stad kommune, de folkevalgte og folkeviljen
Håndteringen av saken om Bryggja omsorgssenter slik det er gjengitt i Fjordabladet og Fjordenes Tidende, samt debattinnlegg, skaper engasjement og spørsmål.
Her er noen av mine hovedspørsmål: Er det slik at ordføreren nærmest har blitt instruert i å mene det samme som kommunedirektøren? For det annet, når andre folkevalgte foreslår å utsette saken da det må sees i sammenheng med andre tidligere vedtak, synes å bli overkjørt, hvorfor?
For det tredje, hvorfor er det motstand for å innhente en ny faglig konsulentrapport? Og endelig hvorfor er det så viktig at saken behandles nå? Disse uavklarte spørsmålene og flere til, etterlater et inntrykk at beslutningsprosessen beveger seg bort fra de folkevalgte organene.
Det uavklarte gir igjen grunnlag for et overordnet spørsmål; Holder Stad kommune på å utvikle seg til en mer hybridkommune?
Hybridkommune, definerer jeg som en mikroutgave av en hybrid stat, dvs. en enhet som har elementer både fra det som kjennetegner et demokrati og elementer fra det motsatte – autokrati.
Se gjerne min artikkel i Fjordenes Tidende Det stunder mot vår og valg fra april i år. At demokratiet på statsnivå har vært på retur i mange år er vel kjent, men i følge den amerikanske organisasjonen Freedom House snudde den negative trenden i 2022.
Formålet med kommunesammenslåingen var å gi oss innbyggere bedre tjenester. I saksbehandlingsprosessene må de ulike rollene respekteres, en byråkrat kan og skal gi råd, men ikke instruere de folkevalgte. Jo viktigere en sak er, jo viktigere er det at saken er tilstrekkelig opplyst er et grunnleggende prinsipp i vårt samfunn.
Vi velgere har stemt fram det politiske resultat vi har, og forventer å bli møtt med tillit. Sunn fornuft tilsier også at vi har en forventning om at de folkevalgte holder seg til hovedlinjene i partiprogrammet.