Vi er ingen dyremishandlere!
Dette leserinnlegget er sendt som et brev til Kinn kommune, Vestland fylkeskommune, Statsforvalteren i Vestland, Statens vegvesen og Mattilsynet, og som et innlegg til flere medier. Alle som har signert står nederst i innlegget.
De siste par månedene har det vært skrevet og sagt mye om konflikten mellom et bondepar og andre eiendomsbesittere på Husevågøy.
Oppstyret bunner i at cirka et 30-talls høglandsfe, med svære horn, beiter fritt på øya. De store dyrene sprer redsel og har ført til at mange ikke lenger tør gå tur eller sykle i frykt for å møte på dyreflokkene.
Et irritasjonsmoment er også at flokkene av storfe påfører andre sine eiendommer skader og tilgriser veiene i et omfang vi ikke har sett noe annet sted hvor det er gardsdrift.
Etter det siste oppslaget i Bondebladet hvor bondeparet sier at de føler seg trakassert og er redde for dyra sine, har saken nådd et nivå som ikke kan få stå uimotsagt.
Ifølge bondeparet er dyra blitt skada og stressa, angivelig fordi de er blitt jaget, kastet stein på og tutet på.
Bondepar er uroa for dyra sine – bygdelaget vil ha avklaringar
At vi nærmest kollektivt stemples som dyremishandlere er særdeles graverende, og noe vi slett ikke kjenner oss igjen i.
Om noen har vært stygge med dyra er det ingen av oss som forsvarer det. Men vi kjenner ikke til slike beskrivelser og vil derfor heller ikke ha en slik beskyldning hengende på oss.
Vi som står bak dette skrivet er født og vokst opp, eller har våre aner fra småbruk i Krabbestig, Tytingvåg og Ramsevik. Noen er fastboende, men de fleste er nå hyttefolk.
Vi er vokst opp med respekt for dyr, men også respekt for mennesker (naboer).
Når man skal rekke en ferje, eller er ute i andre ærend, hender det at vi tuter i fløyta i et forsøk på å komme forbi de store dyrene i vegbanen.
Konflikt mellom storfe og øyfolk: – Vi ser no på fleire løysingar saman med bonden
Vi forbeholder oss også retten til å hysje bort dyr som raserer og tilgriser hager og innmark, til tross for at vi prøver å verne om verdiene våre ved å sette opp gjerder og stengsler.
Bonden sier til Bondebladet at dyrene går på utmarksbeite. Hadde de gjort det, så hadde det ikke vært en konflikt. Problemet er jo at dyrene mesteparten av tiden vandrer i bygda, rundt hus og i hager, eller at de oppholder seg på den smale vegen.
Ifølge Bondebladet vil bonden gjerne ha dialog på et saklig nivå. Det er positivt, men vi har ikke opplevd det slik.
Vi er takknemlige for at Husevåg bygdelag på en korrekt og god måte tok opp saken slik at det forhåpentligvis kan bli mer orden på forholdene.
Storfe i flokk okkuperer ferjekaia, grisar ned asfalten og skremmer øyfolket: – Folk tør ikkje gå tur eller sykle lenger
Dyr på Husevågøy er ingen av oss imot. Men vi vil også at mennesker skal kunne være på den flotte øya vår, uten å føle frykt og ubehag.
Svar på de mange spørsmålene som er reist om dyreholdet på Husevågøy etterlyses nok en gang.
Navnene som er påført under representerer eiendommer med familiær tilknytning i Tytingvåg, Krabbestig og Ramsevik. De er gjort godt kjent med innholdet og har sluttet seg til skrivet:
Arve Vedvik
Helene Vedvik
Atle Nordbø
Per Tore Nordbø
Anita Nordbø
Bente Nordbø
Marit Nordbø
Dag Holm
Sylvi Nordbø
Frode Johnsen
Oliver Nordbø
Helga- Elin Nordbø Halck
Karin Nordvik
Tore Ødelien
Kjell Knudsen
Nina Westvik
Leif Bredo Larsen
Eva Westvik
Audun Røland
Ernst Jansson
Mette Jansson
Cato Jansson
Line Jansson
Erik Jansson
Audun Nordvik
Kåre Furnes
Jorunn G Furnes
Laila Furnes
Rune Solheim
Grethe Midtvik
Hans Petter Selstad
Rune Midtvik
Anne Stubberud
Thomas Midtvik
Eivind Midtvik
Jostein Hammer
Randi Føleide Hammer
Oddbjørg Ramsevik
Berit Ramsevik Kvalheim
Henning Kvalheim
Turid Svoren
Jorunn Elise Ramsevik Wik
Ronny Wik
Jan Kåre Ramsevik
Helge Krabbestig
Tone Mette Loen
Tanita Ramsevik
Bjarne Ramsevik
Ann Iren Ramsevik
Bengt Ramsevik