Vi er ingen dyremishandlere!

Dette leserinnlegget er sendt som et brev til Kinn kommune, Vestland fylkeskommune, Statsforvalteren i Vestland, Statens vegvesen og Mattilsynet, og som et innlegg til flere medier. Alle som har signert står nederst i innlegget.

De siste par månedene har det vært skrevet og sagt mye om konflikten mellom et bondepar og andre eiendomsbesittere på Husevågøy.

Oppstyret bunner i at cirka et 30-talls høglandsfe, med svære horn, beiter fritt på øya. De store dyrene sprer redsel og har ført til at mange ikke lenger tør gå tur eller sykle i frykt for å møte på dyreflokkene.

Et irritasjonsmoment er også at flokkene av storfe påfører andre sine eiendommer skader og tilgriser veiene i et omfang vi ikke har sett noe annet sted hvor det er gardsdrift.

Etter det siste oppslaget i Bondebladet hvor bondeparet sier at de føler seg trakassert og er redde for dyra sine, har saken nådd et nivå som ikke kan få stå uimotsagt.

Ifølge bondeparet er dyra blitt skada og stressa, angivelig fordi de er blitt jaget, kastet stein på og tutet på.

At vi nærmest kollektivt stemples som dyremishandlere er særdeles graverende, og noe vi slett ikke kjenner oss igjen i.

Om noen har vært stygge med dyra er det ingen av oss som forsvarer det. Men vi kjenner ikke til slike beskrivelser og vil derfor heller ikke ha en slik beskyldning hengende på oss.

Vi som står bak dette skrivet er født og vokst opp, eller har våre aner fra småbruk i Krabbestig, Tytingvåg og Ramsevik. Noen er fastboende, men de fleste er nå hyttefolk.

Vi er vokst opp med respekt for dyr, men også respekt for mennesker (naboer).

Når man skal rekke en ferje, eller er ute i andre ærend, hender det at vi tuter i fløyta i et forsøk på å komme forbi de store dyrene i vegbanen.

Vi forbeholder oss også retten til å hysje bort dyr som raserer og tilgriser hager og innmark, til tross for at vi prøver å verne om verdiene våre ved å sette opp gjerder og stengsler.

Bonden sier til Bondebladet at dyrene går på utmarksbeite. Hadde de gjort det, så hadde det ikke vært en konflikt. Problemet er jo at dyrene mesteparten av tiden vandrer i bygda, rundt hus og i hager, eller at de oppholder seg på den smale vegen.

Ifølge Bondebladet vil bonden gjerne ha dialog på et saklig nivå. Det er positivt, men vi har ikke opplevd det slik.

Vi er takknemlige for at Husevåg bygdelag på en korrekt og god måte tok opp saken slik at det  forhåpentligvis kan bli mer orden på forholdene.

Dyr på Husevågøy er ingen av oss imot. Men vi vil også at mennesker skal kunne være på den flotte øya vår, uten å føle frykt og ubehag.

Svar på de mange spørsmålene som er reist om dyreholdet på Husevågøy etterlyses nok en gang.

Navnene som er påført under representerer eiendommer med familiær tilknytning i Tytingvåg, Krabbestig og Ramsevik. De er gjort godt kjent med innholdet og har sluttet seg til skrivet:

Arve Vedvik

Helene Vedvik

Atle Nordbø

Per Tore Nordbø

Anita Nordbø

Bente Nordbø

Marit Nordbø

Dag Holm

Sylvi Nordbø

Frode Johnsen

Oliver Nordbø

Helga- Elin Nordbø Halck

Karin Nordvik

Tore Ødelien

Kjell Knudsen

Nina Westvik

Leif Bredo Larsen

Eva Westvik

Audun Røland

Ernst Jansson

Mette Jansson

Cato Jansson

Line Jansson

Erik Jansson

Audun Nordvik

Kåre Furnes

Jorunn G Furnes

Laila Furnes

Rune Solheim

Grethe Midtvik

Hans Petter Selstad

Rune Midtvik

Anne Stubberud

Thomas Midtvik

Eivind Midtvik

Jostein Hammer

Randi Føleide Hammer

Oddbjørg Ramsevik

Berit Ramsevik Kvalheim

Henning Kvalheim

Turid Svoren

Jorunn Elise Ramsevik Wik

Ronny Wik

Jan Kåre Ramsevik

Helge Krabbestig

Tone Mette Loen

Tanita Ramsevik

Bjarne Ramsevik

Ann Iren Ramsevik

Bengt Ramsevik