I utgangspunktet hadde jeg en positiv innstilling til grensejusteringen av Bryggja. Å slå seg sammen med gamle Eid og Selje kommune kunne ikke bli verre enn det var i tidligere Vågsøy kommune.

Jeg innrømmer at jeg tok feil. Det har gått fra vondt til verre.

I august 2020 holdt den politiske (ordfører og varaordfører) og administrative ledelsen møte i grendehuset på Bryggja. Jeg var en av mange som møtte fram. Her kom det fram mange gode innspill som oppdatering av arealplan, opparbeiding av byggefelt, tilrettelegging for båthavn, fartsgrenser og tryggere skolevei for å nevne noe.

Under innledningen av møtet ble det poengtert hvor sentral beliggenhet Bryggja hadde i nye Stad kommune, og at her var det muligheter.

I dag er Bryggja redusert til et knutepunkt og ikke et sentrum.

Grendehuset søkte om en garanti for et lån på 200.000 kroner til reparasjoner på taket. Stad kommune avslo søknaden. Et så ynkelig og smålig vedtak som forteller oss alt om hvordan flertallet av politikerne i Stad kommune prioriterer Bryggja.

I dag sitter vi igjen  med 200 meter dårlig lagt asfalt på Strandavegen.

Mangelen på en oppdatert arealplan og byggefelt har ført til at flere valgt å bygge hus andre steder i Stad kommune på grunn av mangel på tilgjengelige tomter.

Riktignok er det bygget en del leiligheter her på Bryggja de siste årene, men det er ikke på grunn av Stad kommune, men på tross av den.

Vågsøy kommune kom aldri inn hit til Bryggja med politiske og administrative ledere og lovte oss gull og grønne skoger. Den kommunen var i det minste ærlig med oss. Vi ble ikke ført bak lyset. Men det føler jeg at Stad kommune er i ferd med å gjøre nå.

Stad får 40.000 kroner i statlige overføringer per innbygger for å drive kommunen. Etter mitt anslag har Bryggja gjennom tre kalenderår betalt mellom 80 og 90 millioner kroner i skatt til kommunen. I tillegg kommer eiendomsskatt og formuesskatt. Hvor mye av disse inntektene kommer  Bryggja til gode? Her hadde det vært interessant om Stad kommune kunne vist oss et regnestykke for strekningen Bryggja - Høynes.

En eventuell nedlegging av Bryggja omsorgssenter vil etter min mening være et tydelig signal om en nedbygging av Bryggja. Vi må huske at Bryggja omsorgssenter ble fullrenovert i 2005 og 2006. Da ble det lagt inn bad, dusj og toalett på alle enkeltrommene. Det ble laget til fire dubletter for par som bor sammen. Senteret har plass til 24 beboere og kan ta imot brukere fra hele Stad kommune. Det som jeg hører fra dem som jobber der er at det oppleves som et trygt og fleksibelt bygg, med rom som også kan brukes til flere typer sammenkomster.

I tillegg til at Bryggja omsorgssenter skal dekke omsorgsbehov for hele Stad kommune, mener jeg at senteret kan ha en utvidet rolle som base for å sikre nærhet til dem som er avhengig av tjenestene til hjemmesykepleien. Fra gammelt av har området fra Lefdal til Kjølsdalen hatt et nært og tett forhold til Bryggja. Kjølsdalen ligger 10 kilometer fra Bryggja og 20 kilometer fra Nordfjordeid. Det vil være fornuftig å bruke Bryggja omsorgssenter sin sentrale plassering midt i Stad kommune til å sikre nærhet til disse viktige og ofte tidskritiske tjenestene.

Politikerne i Stad kommune tillater seg å snakke varmt om bærekraft. Da regner med at de ikke tenker på Bryggja.

Jeg kjenner egentlig på en følelse av at politikerne i Stad kommune ikke bare har sviktet oss, men at de også har forlatt oss her inne på Bryggja.