Etter å ha vært tilskuer til oppvekst- og kulturutvalgets møte på nett, føler jeg et sterkt behov for å uttrykke min støtte til Iversens bekymringer som ble uttrykt i avisen i går.

Under utvalgsmøtet deltok dyktige representanter fra hele kommunen, mange med godt forberedte argumenter angående skolesektoren og dens struktur.

Det virket som om Almenning Kvalheim (H) og Tolo Næss (Ap) ikke har andre argumenter enn dårlig økonomi. Det viste seg imidlertid at resten av møtedeltakerne var svært godt forberedt, og de ble, etter min mening, sittende svar skyldig i argumentasjonen. Til tross for dette forsøkte kommunedirektøren, slik jeg ser det, likevel å komme med et forslag som ville ført til nedleggelse av Raudeberg skole, uten å vurdere alternative løsninger først.

Almenning Kvalheim (H) argumenterte for at nedleggelse av skoler er et nødvendig onde, samtidig som kommunedirektøren planlegger å investere en halv milliard kun i den nordlige delen av kommunen, ifølge medieoppslag. Det Høyre-representanten ikke nevner, er alle selskapene som planlegger å utvide og skape arbeidsplasser "nordom skåra". Samtidig som hun påpeker at befolkningen stadig blir eldre, bekymrer jeg meg over hvordan dette vil tiltrekke fremtidige innbyggere til Raudeberg og de omkringliggende bygdene. Hvis vi skal tenke stort, slik hun argumenterer for, bør vi satse på de tre byene i Nord: Polljen, Måløy og Raudeberg! Vi bør ikke sentralisere alt til Måløy. Er den demografiske utviklingen på Raudeberg i samsvar med planene for næringsutvikling og skolelegging, det lurer jeg på?

Elisabeth Halsne (Sp) hadde gjort grundige forberedelser til møtet og la frem sterke argumenter som jeg håper vil bli grundig vurdert før noen skolenedlegginger skjer.

Knut Robert Knutsen (Rødt) sitt poeng angående mangelen på samarbeid mellom skolene for å styrke fagmiljøene, er svært relevant. Hvordan kan vi vite hva problemet er før vi har testet fagmiljøene riktig? Kunne vi hatt mer utbytte av kompetansesamarbeid mellom skoler?

Kommunalsjef Nybakk argumenterer for at større skoler vil bidra til bedre rekruttering. Men hvor mange flere stillinger blir det totalt sett i skolen, med tanke på de fremtidige utfordringene med rekruttering? På den ene siden hevder hun at det foregår utveksling av kompetanse, men på den andre siden sier hun at det ikke er lærere som jobber på flere skoler for å øke den spesialiserte kompetansen kommunen besitter.

Ninja Tolo Ness (Ap) leverer et økonomisk foredrag basert på sin tolkning av saksutredningen bestilt av kommunedirektøren. Hun ender opp med det samme argumentet som Almenning Kvalheim: «Vi har ikke råd».

Hvorfor fokuserer man kun på den demografiske utviklingen i småsteder i sør? Det virker merkelig. Aud Norunn Vig (KrF) påpeker det viktigste: Vi trenger en bredere debatt om skolestrukturen i Kinn, heller enn å låse oss til en økonomi som er utfordrende for alle. Hvordan vil økonomien se ut om 5 eller 10 år?

For meg virker det som om denne prosessen handler om helt andre ting enn bare dårlig økonomi.

Økonomien kan endres, men strukturelle endringer som mange her proklamerer som uunngåelige, kan ikke reverseres! Hvorfor snakker ikke Høyre om kostnadene kommunen vil pådra seg med det nye svømmeanlegget? Er det slik at grendeskolene må lide fordi svømmeundervisningen skal legges til et konferansehotells kjeller i stedet for å være på skolen? Som medlem av kommunestyret mener jeg at man er valgt inn for å ta de beste avgjørelsene for alle innbyggerne.

Hele møtet var preget av gode argumenter og diskusjoner, bortsett fra de som allerede har bestemt seg for å stole på én enkelt rapport og avfeie andre rapporter. De som mener at skolestrukturen bør endres og at skolene bør sentraliseres, velger å se på rapporter fra «sammenligningskommuner», samtidig som de avviser lokale utfordringer som blir reist.

Beslutningen om dårlig økonomi virker som den er hugget i stein, samtidig som det skrytes av kommende investeringer på 500 millioner. Hvordan kan skolene være vår største kostnad? Hvorfor blir ikke beskatning av næringslivet i Kinn diskutert? Er det slik at dette er låst ved inngåelsen av avtaler med næringslivet, siden det kun snakkes om kutt og ekstra skatter for innbyggerne? Jeg spør bare siden jeg lurer. Jeg mener at Kinn har utviklet seg til å bli en forretningsidé i stedet for å være en fremtidsrettet kommune der fordelene lå nettopp i nærheten av skole og barnehage for bare noen få år siden.

Har tilflytningen økt etter at skolene begynte å legges ned? Har man tenkt på at det kan være en sammenheng mellom dette og mangel på arbeidsplasser? Det påpekes viktigheten av spesialkompetanse i skolen, men det barneskoleelever virkelig trenger er trygghet og lek for å lære. Og jeg ser ikke hvordan dette vil bli bedre ved å legge ned Raudeberg og Skavøypoll skoler, som allerede ligger i perfekte områder for nettopp dette i lokalsamfunnet, rett ved skolen.

Å samle alle elever i en av de bratteste bakkene i Måløy for å kalle dette et senter for spisskompetanse er for meg en fullstendig uholdbar argumentasjon.

Jeg oppfordrer til å bevare Raudeberg og Skavøypoll skole!