STAD SKIPSTUNNEL – RINGVERKNADER OG MISNØYE I YTRE DEL AV KOMMUNEN.

Dei fleste er nok einige i at det er svært viktig at Stad Skipstunnel vert realisert. Argumenta for er mange og forhåpningane er store. Særleg til ny vekst og utvikling i den næringsfattige ytre/søre delen av Stad kommune.

I samband med tunnelprosjektet er ei ny reguleringsplan for Lestovika nær tunnelopninga i Moldefjorden under utarbeiding. På grunn av kort og effektiv transport med tilsvarande lave kostnader, har Kystverket signalisert at dei ynskjer å plassere mest mogleg masse der for å halde tunnelkostnadene nede.

Den 11.05.23 kom melding om at regjeringa har sett skipstunnelen «på hald» grunngjeve med stor forventa kostnadsauke. Dei vil naturleg nok overprøve dagens kostnadsbilete og få oversikt.

Underteikna har følgd reguleringsprosessen for Lestovika tett, og vil stille følgjande spørsmål til kommuneleiinga i Stad:

Gjeldande arealplan for Lestovika opnar for opparbeiding av eit nytt næringsareal, stort ca. 85 da. på fylling med eit massebehov på ca. 1,8 mill. m³. Det pågåande reguleringsarbeidet, der Stad kommune er den viktigaste premissleverandøren, legg opp til eit sterkt redusert tiltak på ca. 35 da. og med et massebehov på ca. 400.000 m³. Det føreslegne arealet vert så lite og har ei form som gjer at det er å rekne som tilnærma ueigna til næringsdrift. Forslaget kan ikkje oppfattast som anna enn ein hån mot oss som bur i det næringsfattige Selje-området.

Spørsmål:

  • I kva grad har Stad kommune teke del i, og eventuelt kva er grunngjevinga for, avgjersla om denne reduksjonen?

  • Kvar er ca. 1.4 mill. m³ massar som ikkje får plass i Lestovika tenkt nytta og kven skal betale for transporten?

  • Er dei næringsmessig konsekvensane av ein slik reduksjon teke omsyn til?

  • Er det vurdert om ei slik endring kan virke inn på at tunnelen ikkje vert realisert i det heile?

Stad kommune har eit politisk vedtak som seier at dei sjølve skal styre utviklinga av og eige det nye næringsområdet i Lestovika. Private aktørar kan inviterast med på eit seinare tidspunkt.

Spørsmål:

  • I kva grad har Stad kommune nytta nærings- og hamnekompetanse i denne reguleringsprosessen?

  • Har kommunen utarbeida ein strategi for korleis det nye næringsarealet skal nyttast på ein måte som skapar flest moglege arbeidsplassar, både direkte og indirekte?

  • Kva er gjort for å marknadsføre og synleggjere interessa for det nye næringsområdet slik at positive ringverknader kan dokumenterast?

Selje Næringsforening (SN) har utarbeida ei utbyggingsplan for området i tråd med gjeldande arealplan og Sogn og Fjordane Fiskarlag sine utbyggingsplanar frå 2018. Hittil er det registrert ni firma innan ulike bransjar som vil etablere seg på området dersom utbygginga vert tilnærma likt SN sine idear. Etter vårt syn, er det realistisk at det kan etablerast 50–75 nye arbeidsplassar på området. I tillegg kjem den store indirekte effekt ei slik utbygging vil medføre for reiseliv og generell samfunnsutvikling i distriktet rundt.

Spørsmål:

  • Kva vil Stad kommune gjere for at desse bedriftene, saman med andre, får etablere seg i Lestovika og tilføre ny næringsaktivitet til Selje-området?

I samband med utarbeiding av gjeldande plan for sjøareala i Stad kommune viste kommuneadministrasjonen stor motstand mot opparbeiding av nytt næringsareal i Lestovika. Det politiske fleirtalet var heldigvis framsynte og bestemde noko anna. Lestovika, med behov for ca. 1,8 mill. m³ stein, skal byggjast ut på ein fornuftig og samfunnsmessig god måte.

Spørsmål:

  • Kvifor sit same personar sentralt i denne reguleringsprosessen som i planarbeidet for sjøareala?

  • Kan det tenkjast at synspunkt og haldningar er tekne med inn i det nye planarbeidet?

Signalet frå regjeringa var klart: Prisen på Stad skipstunnel må ned. Et rimeleg krav for eit prosjekt med galopperande kostnader. Delvis på grunn av krav/ynske om gratis transport av masser som ligg langt utanfor behovet for realisering av tunnelen.

Spørsmål:

  • Kan det vere ein samanheng mellom den pågåande reguleringsprosessen og forventa kostnadsauke?

  • Vil Stad kommune medverke til at mest mogleg stein kan plasserast på den mest kostnadsoptimale staden for tunnelprosjektet, nemleg i Lestovika?

Det er eit stort behov for både nye næringsareal og nye arbeidsplassar i ytre/søre del av Stad kommune. Lestovika ligg tilfeldigvis svært nær tunnelopninga mot vest med kort transportdistanse for masser. Den pågåande reguleringsprosessen vil heilt sikkert bli fullført, og dermed vert premissane for kva Lestovika kan nyttast til vere låste for all framtid, enten tunnelen kjem eller ikkje. Det er stor forskjell på 85da som er tillate i gjeldande arealplan og 35da som er føreslege. Dessutan, svært lite har skjedd, mange forventningar er gått i grus og mange lovnader er brotne på «ytre/søre» etter kommunesamanslåinga.

Spørsmål:

  • Kvifor vert ikkje den unike moglegheita som ligg i samarbeidsavtala mellom Kystverket og Stad kommune om opparbeiding av nytt næringsareal i Lestovika nytta betre?

  • I kva grad vil den nye reguleringsplanen sikre at kommunen sin strategiske næringsplan, føringar i gjeldande arealplan og uttaler i denne prosessen vert oppfylt?

  • Korleis sikre at den nye planen tek høgde for etablering av nødvendig infrastruktur til auka trafikk i området, både til lands og sjøvegen, som fylgje av at tunnelen kjem?

Skipstunnelen er i beste fall sett på vent og vil forhåpentlegvis få byggestart litt seinare enn planlagt.

Spørsmål:

  • Vil Stad kommune verke til at den pågåande reguleringsplan for Lestovika endrast slik at det vert lagt til rette for at Kystverket får plassert som mykje stein der som er nødvendig for å få ned kostnadene med tunnelen?

I Fjordenes Tidende den 11.05.23 vart resultatet frå ei spørjeundersøking om korleis innbyggjarane er fornøgde med sakshandsaminga i Stad Kommune presentert. Misnøya i ytre del av kommunen var stor, nærmare 50 %.

Spørsmål:

  • Kan det tenkjast at det er ein samanheng mellom denne misnøya og måten, mellom anna, den pågåande reguleringsplanen for Lestovika vert handsama av Stad kommune?

Håpar at kommuneleiinga i Stad svarar på desse spørsmåla. Så vil det vise seg om den store interessa våre naboar i sør syner for skipstunnelen gjeld moglegheiter for å få sikra farleia forbi Stad, eller gratis tilgang til steinmassane. Hensikta med bygging av Stad Skipstunnel er å gjere person- og godstrafikk rundt Stadhalvøya tryggare og med betre regularitet. Dette gjeld i særleg grad for eit framtidig hurtigbåtsamband Bergen – Ålesund og transportbehovet til den viktige laksenæringa. No, derimot, teiknar det seg eit bilete av ein kamp om å få frakta mest mogleg stein gratis over store distansar utan tanke på kva det vil ha å seie for om tunnelen kjem eller ikkje.

Etter SN sitt syn er det feil å nytte tunnelmassane til etablering av ny infrastruktur i pressområde når det er behov for all steinen i vertskommunen og nær tunnelopninga. Det gjev utan tvil større positive ringverknader at mest mogleg av steinen vert nytte til opparbeiding av eit større og funksjonelt hamne- og næringsområde Lestovika i.

Avsluttande appell til kommunepolitikarane i Stad:

SN ber om at kommunepolitikarane i Stad på nytt tek ansvar for prosjektet i Lestovika og sørger for at den pågåande reguleringsplanen tek høgde for etablering av ei størst mogleg utfylling slik at:

  1. Kostnadene med bygging av tunnelen vert lågast mogleg.

  2. Det næringsfattige Selje-området kan tilførast nye, og sårt trengde arbeidsplassar.