Jeg er bekymret

Dette kunne vært skrevet med nennsom penn og med valg av ord og formuleringer som kunne vært mer politisk og sosialt korrekt, men fiskerinæringen er kjent for sin direkte talemåte, og det vil også prege det som nå må sies.

Fiske og fangst og naturbruklinjen på videregående skole har inntil nyere dato vært fremtidshåpet og fremtidsmuligheten for ungdom som har falt utenfor eller ikke passet inn i det teoretiske skolesystemet. Gjennom yrkesfaglinjen har disse ungdommene funnet sin plass og vist sine evner. De har fått tro på seg selv og på fremtiden. Og viktigst av alt, de har blitt til de mange dyktige fiskerne, mannskap og redere, som vi i dag har.

Når kravet til karaktersnittet nå har blitt 4,4 på fiske og fangstlinjen vil disse ungdommene miste en viktig mulighet til å få kjenne på fremtidshåpet, til å finne sin plass i samfunnet og til å kunne bidra til fellesskapet. Det er viktig for meg å påpeke at vi også trenger de teoretisk flinke ungdommene inn i næringa vår, men jeg er ikke bekymret for dem for de klarer seg og oppnår sine drømmer for framtida.

I dagens samfunn erkjenner vi at karakterer er et kriterium som brukes for å gi ungdom skole og studieplass, men samtidig må det erkjennes at enkelte deler av samfunnet og næringslivet også trenger de som har kjent på livets harde realiteter, som har den ekstra motivasjonen og driven for å arbeide, for å bidra samfunnet  og for å skape. Disse egenskapene gjenspeiles ikke alltid i karakterer.

Ikke alle får fram potensialet sitt gjennom teoretisk opplæring. Fiskerinæringen er en av flere næringer som trenger disse ungdommene. Fiskerinæringen står overfor store endringer og nye utfordringer og vi trenger alle, både praktisere og teoretikere. En løsning kan være å opprette flere studieplasser på naturbruk og fiske og fangst. Så vi ber myndighetene ta ansvar og gjøre det nå når presset har økt så mye ved disse linjene.

Til ungdommene som nå ikke nådde opp med sitt karaktersnitt vil jeg si IKKE mist motet, ring et rederi, kanskje du kommer deg utpå. Men viktigst av alt IKKE gi opp. Vår næring har bruk for deg.