– Jeg har holdt på med kunst hele livet, men det har vært litt på siden. Så har jeg tillatt at den har tatt mer og mer plass fordi jeg synes det er meningsfylt.Anita Eide viser rundt på gården som onkelen eier. Borte på en bratt skrent står ti-femten utegangersauer og spiser lunsj.Ellers råder roen på Venøy.– Der borte håper jeg å få bygd meg et atelier, forklarer 55-åringen og peker i retning havet.
Hun kom i august i fjor. Tilbake dit moren vokste opp. Nå bor hun sammen med søsteren i et lite, hvitmalt hus med over hundre år lang historie.– Her er veldig stille. God tid til å jobbe med kunst. Og det var derfor jeg ville komme tilbake. Det er også snakk om et helt annet kostnadsnivå enn bylivet hun levde i mange år.
– Jeg kom tilbake til Ålesund og fant ut at det var vanskeligere å svare for leilighetslån og alt. Så fant jeg ut at her på øya er det rimeligere å bo. Og da kunne jeg bruke mer av tiden min til å lage kunst.
Anita driver med maling, fotografi, litt tegning. For å nevne noe.
– Jeg driver med konseptuell kunst. En del av det jeg lager er samfunnskritikk. Det går blant annet på urettferdigheten i verden, sier hun og trekker frem kommersialisering, forbrukersamfunnet og finanskrisen som eksempel.
Hun er ikke fremmed for å skape litt bølger.
– Det er ikke snakk om å provosere for å provosere, det må ha en mening. Men det går på å sette ting litt på spissen for å skape debatt.
55-åringen har ingen planer om å gå på akkord med idealene sine.
– Det jeg synes er god kunst, er kunst som forteller meg noe – om livet eller om samfunnet jeg lever i.
Hun har heller ingen planer om at økonomien skal styre de kunstneriske valgene hun tar.
– Jeg har lyst til å stå fritt med det jeg lager. Jeg vil ikke lage kommersiell kunst, eller kunst som retter seg inn mot bestemte markeder. Jeg tror det gjør at det blir mindre kunst og mer interiør.Anita ser ikke for seg å være kunstner på heltid med det første. Det kommer først den dagen hun blir pensjonist. – Jeg må jo likevel jobbe litt innimellom. For det vet vel alle, at kunst ikke alltid er særlig økonomisk lønnsomt. Det er et valg man må ta. Og hvis du synes det valget er godt nok uten at det bærer seg, så gjør du det likevel. Og det gjør jeg.
Anita startet på sin nye yrkesvei så sent som i 2005, i en alder av 48 år. – Jeg tror jeg valgte kunsten fordi jeg ville ha et annet liv. Jeg følte det var meningsløst slik det var. Etter to og et halvt år ved Høyskolen i Oslo, fortsatte hun utdanningen ved et universitet i Wales.
– Swansea er plassen i mitt hjerte. Der oppdaget jeg at folk tenkte som meg og jeg ble plutselig en av mange. Her er jeg kanskje mer en outsider, mener den nyinnflyttede seljeværingen.
Anita forteller at hun har følt litt på ensomheten etter at hun kom hjem igjen. Samtidig er det også den hun jakter på for å kunne holde på med det hun liker best å gjøre.
– Det er dette jeg har hatt lyst til hele tiden, smiler hun.
– Jeg tenker at dette er basen min. Jeg trenger å reise ut litt for å hente inspirasjon, men jeg vil alltid komme tilbake hit, sier Anita Eide.