– Vi sa opp jobben og reiste!

Andreas Radtke-Sander er i dag produkssjonssjef og logistikkansvarlig i Måløy-bedriften Andreassen Sales. Sammen med kona Ute bor han på et småbruk i Sørpollen. Der har de to bebodde nabohus.

– Det hadde ingen ting med jobb å gjøre. Vi synes Norge er et fantastisk flott land. Spesielt når det gjelder landskapet, sier Andreas.Han utdyper kort og greit hvorfor de valgte å forlate hjemlandet til fordel for Norge og Vågsøy:– Naturen. Kun naturen.

Da han svarer telefonen har han akkurat landet på Vigra på vei hjem fra jobbreise i Asia. Historien om hvordan den tyske taxisjåføren endte opp som vågsøyværing startet på slutten av 80-tallet.

Han og kona hadde allerede vært på ferie i Norge flere ganger. Sommeren 1998 reiste Andreas til Stryn sammen med  en  kamerat.– Som alle tyskere var vi der for å fiske. Så var det veldig dårlig fiske. Og da kjørte vi et par-tre ganger til Måløy og fisket under brua. Vi fikk fisk, men det er vel en plass jeg muligens ikke ville fisket på i dag, humrer Andreas.

De fikk sett Kråkenes og Kannesteinen og alt det som turister bruker å se når de kommer til Vågsøy.

– Da opplevde vi også dårlig vær, men til tross for det så «skal vi opp til Måløy igjen».

Vel tilbake i Berlin var ikke flytting noe stort tema. Men året etter dro kameraten tilbake for å sjekke arbeidsmarkedet.

– Da var det sesong i fiskeindustrien, og han kunne fått jobb med én gang. Da bestemte vi at vi skulle prøve, forklarer Andreas.De to kameratene jobbet seg først gjennom natten til et nytt tusenår i et feststemt Berlin. Og 3. januar satte de seg i bilen med kurs for Måløy.De var villige til å ta det de kunne få av arbeid, men jobbene sto ikke akkurat i kø for to tyskere som ikke kunne språket.

– Det var ingen ting å få.

Gode råd var dyre. Først satte de inn en annonse i Fjordenes Tidende. Det ga ikke respons. Derfor gikk turen til arbeidsformidlingen i Ålesund, videre til Ulsteinvik og så tilbake til Måløy igjen – uten jobb.

Klaff ble det først da den heller spesielle jobbsøknaden ble fulgt opp av en redaksjonell sak i avisen om jobbjakten.

– Vi fikk vel telefon dagen etter at saken hadde stått på trykk. Og  samme dag begynte vi å jobbe hos Artic Seafood, forteller Andreas.

Overgangen fra Tyskland til Norge var imidlertid ikke bare en dans i vakker natur.

De 18 første månedene var Andreas alene i Vågsøy, mens kona Ute og sønnen var igjen i Berlin. Så fulgte utfordringene med språk, og tidvis arbeidsledighet som igjen medførte problemer med oppholdstillatelse da familien ble gjenforent. – Det har ikke bare vært enkelt, konstaterer ekteparet.

I mai 2008 var Andreas og kona også innblandet i en alvorlig motorsykkelulykke. Det resulterte i et helt års sykemelding før han gradvis vendte tilbake til arbeidslivet. Nå er 46-åringen i full jobb igjen, selv om han fortsatt har helseplager som følge av ulykken.

– Veldig. Veldig, smiler han på spørsmål om han trives i jobben.

Og han trives også i Sørpollen. På det nyoppussede småbruket med boplikt, men ikke driveplikt.

– Kona mi sa en gang at hun føler at hun har kommet hjem, og det føler jeg også.

– Vi kommer ikke «hjem» når vi reiser til Tyskland for å besøke venner og familie. Nå er det omvendt. Det er når vi drar tilbake hit at vi drar «hjem».