Hobbydykkerne John Sindre Kragset og Sigve Slagnes ble kjent gjennom den lokale dykkerklubben. Nå leder de et dykkerfirma med over 50 millioner kroner i omsetning.

– Vi kan tilby nesten absolutt alt!

John Sindre Kragset (33) løfter ikke så mye som et øyenbryn av det han selv sier.

– Hva er det vi ikke styrer med? Listen er så lang at jeg kunne skrevet flere A4-sider. fortsetter den daglige lederen.

For West Dykkerservice tar på seg nær sagt hva det skal være. Jobber for oppdrettsnæringen. Alt av undervannsoppdrag. Berging. Sjøledninger. Kaibygging. Fiberkabellegging. Ankerhåndtering. Transport. Oljevernberedskap. Sprenging. Betongarbeid. Redningsdykking. You name it.

– Vi er som en totalentreprenør på kysten, konstaterer Sigve Slagnes.

Og midt oppe i alt står altså to karer fra Vanylven.

– Den vesentligste forskjellen på meg og John Sindre er at han er mer mekanisk anlagt enn meg. Jeg holder meg mer til papirene, ler Sigve.

30-åringen og den nesten jevngamle kollegaen har tatt steg for steg etter at de startet som West-dykkere.

– Vi har jobbet oss gradvis oppover, forklarer Sigve.

Han har overtatt oppgaven som driftsleder etter John Sindre, mens sistnevnte er daglig leder.

– Da jeg begynte var vi seks mann, og nå er vi vel 40 ansatte her på bygget. Og i løpet av året må vi inn med åtte nye dykkere, i tillegg til at vi kanskje må bygge en ny båt til, forteller John Sindre.

Historien om hvordan de to vanylvingene ble en del av det hurtigvoksende dykkereventyret startet på mange måter utenfor puben på Fiskå i 2002.

– Der traff jeg lensmann Tor Sæther, som også er leder i Ægir Dykkerklubb, i embedets medfør. Han lokket meg med på dykkerkurs, forklarer John Sindre.

Det endte med sportsdykkersertifikat, Ægir-medlemskap og vennskap med Sigve som hadde tatt sertifikatet to år tidligere.

– Vi kjente hverandre ikke i det hele tatt før det. Og John Sindre var like gira på dykkingen som meg, forteller Sigve.

Da gründer og eier Per Kåre Navekvien trengte folk til West Dykkerservice et år senere, sa John Sindre opp mekanikerjobben og byttet bilmotorer med undervannsoppdrag.

Sigve jobbet på sin side som journalist, men fikk etter hvert permisjon for å begynne med dykking på heltid.

– Jeg likte meg så godt at jeg ble værende, smiler 30-åringen.

Og med tanke på arbeidsmengden er det greit at de to kameratene trives.

– Vi er tilgjengelige mer eller mindre 24 timer i døgnet, og har vel stort sett alltid arbeid i tankene. Fritid er nærmest et ukjent begrep, sier John Sindre.

De to kollegaene viser rundt på anlegget i Evja, noen kilometer fra Måløy sentrum. Millionsinvesteringer har blitt hverdagskost siden de begynte å jobbe sammen. Og samarbeidet har bare vokst seg sterkere i takt med den rivende utviklingen.

– Jeg tror begge hadde fått problemer om den andre av oss hadde sluttet. Og for driftingen av firmaet er det en fordel at vi kjenner hverandre så godt, mener Sigve.

Kanskje ikke så rart at enkelte kaller dem Knoll og Tott. Eller Pompel og Pilt.

– Er vi på jobb i lag, så trenger vi ikke å si så mye til hverandre. Jeg vet hva han tenker og han vet hva jeg tenker, sier Sigve.