Han har ment mye om næringspolitikken i hjemkommunen. Nå får Marius Strømmen testet synspunktene i praksis når han er tilbake på gutterommet for å starte egen bedrift.

– Mamma?! Har du det første leserinnlegget jeg skrev?

Marius roper i retning kjøkkenet. Opphavet setter kursen for andreetasjen. Noen minutter senere er hun tilbake.

– Jeg har tatt vare på alt som har stått i avisene, smiler Eldrid Strømmen.

– Men jeg må ha litt tid om jeg skal finne det. Men her har jeg et annet du har skrevet.

Innlegget sto på trykk i Fjordenes Tidende 16. april 2007. På side 2 sammen med bildet av en ung utgave av fylkesleder Marius Strømmen i Senterungdommen.

Tittelen Vil ha ungdom «heim til mor» kunne knapt passet bedre.

– Å, ja, det er klart det kjekt at han harkommet hjem. Men han er så travel at det er ikke så mye jeg får sett til ham, humrer Eldrid lett hoderystende på vei tilbake til julebaksten.

– Jeg er ikke redd for å stikke hodet frem!

Marius sier det med en mine som indikerer at han ønsker bygdedyr og pessimistiske spådommer et visst sted.

– Jeg har lyst til å skape noe her hjemme, sier 28-åringen.

Han har bodd åtte år i Ålesund. Og nå tar han altså med seg den sunnmørske gründerånden hjem til Rugsund.

– Det å se at en bedrift blomstrer er noe av det tøffeste jeg vet.

Havfront AS skal leve av å selge en sløye- og hodekuttemaskin for hvitfisk. Kundene er kystsjarkflåten med båter under 90 fot. Bremangaren driver selskapet sammen med kompisen Oddbjørn Gudmundsen.

– Vi har tatt en god ide, videreutviklet den og valgt å satse. Vi har forandret veldig mye på den opprinnelige maskinen, men det er ikke snakk om å finne opp hjulet på nytt, poengterer Marius.

Gründeren har uansett stor tro på suksess.

– Det er to utveier: Enten går det på ræv, eller så tjener vi litt penger slik at vi kan begynne å utvikle nye ideer.

– Og det ser veldig positivt ut.

Om alle tester og sertifiseringer går i orden, skal maskinen lanseres på fiskerimessen i Trondheim i august.

– Den er liten, enkel og funksjonibel. Og per i dag er det ingen som leverer noe liknende, sier 28-åringen for å understreke optimismen.

Men det er ikke gjort over natten å komme opp med et salgbart produkt og et levebrød.

– Den dagen vi har råd til å ta oss ut lønn, da slutter jeg på sjøen, konstaterer Marius.

I mellomtiden fortsetter han i Hurtigruten.

– Jeg er glad for at jeg har denne jobben. Den gir meg muligheten til å være sjømann i tillegg til at jeg driver næringsutvikling med Havfront når jeg er på land.

Marius forteller at planene har blitt tatt godt imot. Samtidig vil han mase videre på at kommunen gjør sitt for å få folk tilbake.

– Da kreves det tilrettelegging med bosteder, arbeidsplasser og næringsareal. Har vi ikke det, så går tog etter tog forbi oss.

Og som det sto i et leserinnlegg av en ung politiker i Fjordenes Tidende 16. april 2007:

«Til slutt må jeg innrømme at det mange ganger er godt å komme seg litt vekk, men jeg finner ikke bedre plass på jord enn der jeg vokste opp».v