Minneord om Leif Jørgen Vetvik

Leif Jørgen ble født inn i den store fiskerifamilien Vetvik som tallrikt bodde på Midtgård i Måløy og virket i nære og fjerne farvann.

Faren Harald var den eldste i neste generasjon Vetvikare og var hovedeier i den nyeste Vetvikbåten «Bergholm». Historien om «Bergholm» og hvordan Haralds bror Arthur seilte båten over til Shetland og videre til USA, uten at Harald var med, er det skrevet bøker om.

Harald døde i en tragisk sykkelulykke i 1942 og Josefine satt igjen med aleneansvaret for tre mindreårige barn, Johan Andreas, Leif og Kjellfrid mens det var krig og mangel på det meste. Hun hadde mistet mann og båt som var livsgrunnlaget, men hun var sterk og stolt og vernet om sine.

Vetvikarene var en stor flokk og onklene tok Leif Jørgen tidlig med på sjøen på de andre familiebåtene «Veststein» og «Valder». De var kjent for å dra langt, prøve noe nytt, og drive hardt. Så i oppveksten fikk Leif Jørgen impulser som kom til å prege ham.

Han var en lesehest og måtte ha hatt stor apetitt på ungdombokserien «Biggles» som det på den tid utkom mange bøker av. Som de fleste i Måløy fikk Leif Jørgen tilnavn og «Biggles» det beholdt han i Måløy til voksen alder.

«Vital» var en ny storsnurper som kom til vintersidefisket i 1952. Leif var messegutt der, og slik startet karrieren i byssa.

Etter marinen ble Leif i 1956 rekruttert av nabo og skipper Petter Andal som stuert på den helt nye snurperen «Eger», B-34-B. Dette var Norges første spesialbygde spionskip, forkledd som fiskebåt. Leif var med «Eger» på vintersildefisket, og etter et opphold på Mågerø gikk de til Barentshavet. De opererte inn mot grensa og rundt Frans Josefs Land og Novaya Zemlya. Leif forteller i 2021 at de hadde taushetsplikt og at de ble fortalt hva de holdt på med. Marinefolka holdt seg for det meste for seg selv og Leif var aldri nede i lasterommet. Søskenbarnet Halfdan Vetvik var også om bord og han var med flere sesonger.

Leif tok kokk- og stuertutdanning i Arendal og Bergen og han seilte utenriks som stuert i flere år.

Når han var hjemme i Måløy jobbet han gjerne sammen med naboen Leif Midtgård som hadde slakteri nede på kaien, og de to kunne bruke skarpe kniver. Lars Midtgård & Sønn hadde dagligvarehandel og slakteributikk i Gate 1. Der jobbet Eldrid. Eldrid og Leif giftet seg i 1964 og bodde i 2. etasje i Vetvikhuset sammen med masse familie. Linda ble født 1965, og Leif ønsket nå å være mer hjemme med familien. Han fikk stuertjobb på den nye ringnotsnurperen «Gambler» som hadde avløst «Vital» der Leif startet sin karriere. «Gambler» drev intensivt fiske med både ringnot og trål fra Barentshavet til Rockall. På den tid var det ikke vanlig med turnusordninger i fiskeriene, og det ble lite tid hjemme for Leif, som nå var blitt tobarnsfar.

Mannen til Leif sin søster Kjellfrid drev to supermarked i Oslo. Leif fikk tilbud om jobb som styrer av ferskvareavdelingen for ett av dem. Slik tok familien Vetvik høsten 1969 den radikale beslutningen om å flytte fra Måløy til Oslo. Der ble det en annen tilværelse for hele familien. Fast arbeidstid og hjem hver kveld, barnehage, skole og oppfølging av barna. Leif ville mer og i 1982 startet han sin egen fiskebutikk på Tøyen i Oslo sentrum. Dette kunne han, og butikken vokste jevnt og trutt. Fiskebutikk var sosialt, men ble likevel for kjedelig.

Leif hadde i hele Oslotiden god kontakt med Måløy, og kontakten med Lars John som da var skipper på fabrikktråleren «Ole Sætremyr» førte i 95-96 til at han tok stuertjobb med 1:1 turnus i Barentshavet og bopel i Oslo.

Fra perioden med tråling i Barentshavet minnes Leifs måltider som alltid var på plass i alt slags vær. Han var pliktoppfyllende, respektert og ikke minst en sosial person som var belest og en god samtalepartner og venn.

Leif var fra fødselen av eslet til å være en sjøens mann, og slik levde han det meste av livet.

Etter Leifs eget ønske skal asken etter han senkes i havet.

Vi lyser fred over Leif Jørgens minne.