Annette Gil har vært syv år i kunstneren Pushwagners tjeneste, som en del av Team Pushwagner.
– Vi har fortsatt mye igjen å gjøre for Push, forteller Gil.
Et siste farvel
Mandag sang måløyværingen under bisettelsen til samtidskunstneren Terje Brofos, kjent som Hariton Pushwagner. Han døde 24. april etter kort tids sykeleie, og ble 77 år gammel.
Da han lå på sykeleiet, dro Gil for å besøke ham.
– Det var mennesket Terje Brofos jeg var hos da, og ikke kunstneren Pushwagner. Jeg er glad for at jeg på en måte fikk tatt farvel, men også veldig trist over at han ikke kom seg hjem igjen, forteller Gil og fortsetter:
– Jeg var nesten sikker på at han skulle reise seg igjen, han hadde jo gjort det så utrolig mange ganger før. Han var seig! Men nå orket ikke den altfor tynne kroppen mer. Han var tross alt blitt mye eldre enn noen, inkludert ham selv, ville trodd etter alle disse harde årene. Han snakket mye om døden og sa blant annet at hans siste utstilling Soft var hans gravstein.
Musikkartisten fra Vågsøy ble kjent med Pushwagner da hun begynte å jobbe på galleriet hans på Tjuvholmen i Oslo høsten 2011. Med årene fikk Gil og kunstneren et forhold som hun beskriver som både spesielt og inspirerende.
LES OGSÅ: Slik var Pushwagner-utstillingen i Måløy
– Jeg har blitt inspirert av Push på utrolig mange måter, sier Gil og utdyper:
– Han har flere ganger nevnt for meg at jeg ikke må gi opp musikken. Kunsten var det viktigste for ham og han visste at det også er det viktigste for meg. Noen ganger, da jeg hadde jobbet mye, kikket han hardt på meg og sa at jeg ikke måtte gå på kompromiss med meg selv. Men han visste jo at jeg trengte pengene, og det er til en viss grad på grunn av Push at jeg kan drive med musikk også.
Gil tror de hadde et spesielt forhold fordi de begge så litt av seg selv i hverandre.
– Push var en «late bloomer» og jeg kjenner meg på mange måter igjen i ham. På samme måte som jeg tror at han så litt av seg selv i meg.
Mandag denne uken fikk Gil ta et siste farvel med ham under bisettelsen:
Du var Bogeyman, Facade Opera og Boogie Woogie
Du var Malstrøm og pillen med liv
For deg skal vi Pushe vognen Soft videre
Inntil vi en gang møtes igjen på Space Date i Cosmos
Takk for uendelig inspirasjon
Annette
– Visste ikke om #metoo
Gil beskriver Pushwagner som fascinerende.
Hun ble kjent med kunstneren i 2011, men visste godt om ham fra før, spesielt på grunn av hans «ekstreme framtoning» ute på byen.
– Han var ofte ute, og danset vilt og uhemmet på forskjellige utesteder i Oslo på nattestid. Både mannen og kunsten var fascinerende, sier Gil og fortsetter:
– Han var ekstremt glad i damer og hadde også mange kvinnelige «groupies» i alle aldre, men når det kom til stykket, virket det ikke som om han var ute etter noe fysisk. Jeg og mine kolleger måtte faktisk «redde» ham fra innpåslitne damer mange ganger. Han likte å teste grensene, og se hvor langt han kunne gå. Som Thomas Seltzer så treffende sa i bisettelsen: Push visste ikke om #metoo.
– Han eide ikke filter
Pushwagner likte å teste grenser, forteller Annette Gil.
– Han kunne være veldig direkte, og det var ikke alltid at han var like hyggelig. Han likte å teste folk ved å se hvor langt han kunne gå. Han eide ikke filter, slik som de fleste mennesker gjør.
– Men Push, som jeg kaller ham, var som en magnet på folk og han elsket oppmerksomheten. Det var ekstremt mye liv i ham, og energien hans var av en annen verden.
– Vi fant tonen
Annette Gil forteller at det første møtet med Pushwagner var skremmende, men at de etter hvert fant tonen.
– Han var veldig belest og han likte å sette folk på prøve, men han klarte ikke å vippe meg av pinnen. Da vi skulle signere julekortet testet han oppmerksomheten min ved å signere «Bin Laden» i stedet for «Pushwagner». Han var på mange måter som et barn som ville gjøre ablegøyer. Det var mye humor og latter.