– Vi kan ikke alle ha lik forståelse av alt, sier Saltkjel reflektert.
Vågsøy-presten har likevel ikke alltid vært like åpen til at Den norske kirke godtar et delt syn på hvorvidt en kvinne skal få være prest.
– Det finnes motstandere av kvinnelige prester i dag, og kirken godtar begge syn. Jeg var bekymret for dette da jeg skulle ut i tjeneste, men det har gått greit. Jeg blir ikke forbigått, heller ansett som en ressurs.
Mari Saltkjel startet sin karriere som prest i Hornindal kyrkje i 2008. Med seg hadde hun en utdannelse fra et svensk universitet der teologifagene hadde et feministisk perspektiv. Overgangen ble derfor stor da hun kom til Nordfjord og Hornindal, der det gikk lang tid mellom hver gang hun møtte en kvinne i prestetjeneste.
– På den tiden var jeg yngst, kvinne og liberal. Noe av det første jeg gjorde var å starte et kvinnenettverk for hele bispedømmet, sier Saltkjel.
– Med en liten hashtag som #metoo kan vi samle oss mot det som er urett
– I 2008 gikk det lang tid mellom hver gang jeg møtte en kvinne, mens det i dag er mange kvinner i kirkerelaterte jobber, sier Saltkjel.
En kirke for alle
Mari Saltkjel mener kirken skal være et sted der absolutt alle skal føle seg velkomne, noe som både kan glede og provosere mennesker. Hun er opptatt av solidaritet og rettferdighet, og med det vil hun gjøre kirkedøren bredere og terskelen lavere.
– Det er veldig viktig for meg. Det er mange som tror at de må være bedre for å kunne gå i kirka, men slik er det ikke. Det finnes rom for alle her, slår hun fast.
Saltkjel er også én av få Nordfjord-prester som har sagt ja til å vie likekjønnede. Selv har hun vært med i Pride-parade som prest. Hun godtar samtidig at Kirken er delt i synet.
– Jeg mener Gud velsigner den homoseksuelle kjærligheten, men jeg skal ikke krangle med kollegaen min om det. Vi kan stå for ulike syn.