– De er veldig kjekke alle tre, smiler 33-åringen.

Hun nøyer seg nemlig ikke bare med én eller to. Hun har for sikkerhets skyld tre jobber i tallet.

Først og fremst er hun småbruker. Dernest bibliotekleder i 40 prosents stilling i Vanylven kommune. Og til slutt, som for å toppe det, er hun kritikerrost forfatter med en rekke utgivelser bak seg. – Det er jo veldig, veldig lukrativt å drive småbruk og skrive dikt, som jeg gjorde en stund, humrer Hilde med en lett ironisk undertone.

– Så det er greit å ha den bibliotekjobben.

«Kjør nesten helt i enden av veien. Der ligger det et lite kvitt hus og ei rød løde», fortalte hun på telefonen.

Skiltet viser veien til Syltedalen. Og der, nesten i enden av den smale veien, ligger altså det lille, hvite huset. – Jeg fant nettopp en bok jeg hadde laget da jeg gikk på barneskolen. Den het Boken om meg. Der sto det at «Mitt aller høyeste ønske er å ta over garden», forteller Hilde.– Så den drømmen har vært der alltid. Jeg har aldri vært fraflyttet på den måten. Mentalt har jeg alltid vært her, fortsetter hun.

Hilde studerte teater og litteratur i Bergen. Gikk på Skrivekunstakademiet. Var hjemme et år og jobbet som journalist, før det ble kortere opphold både i Bergen og Oslo. Mer skriving. Og så  flyttet hun hjem og ble småbruker i en alder av 25.

– Far min døde veldig plutselig, så jeg måtte ta det valget før jeg hadde tenkt, sier hun ettertenksomt.

Siden har 33-åringen bodd der, i det lille, hvite huset med mor og en av søstrene som to av de nærmeste naboene, kombinert med litt pendling til og fra Oslo og skrivestuen i Bergen. I fjor sommer fikk hun selskap i Syltedalen av andre enn naboene og dyrene.

Da flyttet nemlig kjæresten Martin fra Knarvik inn.

– Før jeg møtte ham kunne jeg kjenne en rastløshet, sier Hilde.

Men med samboer i hus har enda en brikke falt på plass i puslespillet.

– Det er vidunderlig kjekt! For det skal litt til å finne en mann som er like interessert i alt levende som det jeg er. Det kjennes utrolig rett og bra. Det er vel skjebnen, smiler hun.

Borte på jordet bjeffer hunden Brage lekent rundt de to hestene i «familien». I skråningen bak huset breker 15-20 navngitte sauer, mens to geiter spiser det de kommer over på andre siden av nettinggjerdet. Og i fjøset sørger hønene for ferske egg.

– Vi ser litt på å finne en nisje vi kan drive med. To personer kan ikke leve av å drive et småbruk – ikke én heller.

Samtidig virker det ikke som at det materielle bekymrer nevneverdig.

– Dette er mer en livsstil og idealisme. Og så går det ikke så mye penger her oppe i dalen.

Nynorskforfatteren Hilde har blant annet poesi og barnebok på samvittigheten.

I 2011  romandebuterte hun med boken Glødepunkt. Den blir av forlaget karakterisert som poetisk industrirealisme.

– Det var en 90-åring som sa til meg at det var den artigste boken han hadde lest i hele sitt liv. Så la han til at «den nok ikke var noe for indremisjonen», ler Hilde.Parallellene til hennes eget liv er påfallende. Handlingen er lagt til en liten bygd der bergverksdrift og gårdsdrift står sentralt.

– Jeg er i de omgivelsene jeg skriver om, sier Hilde.

Hun forteller at pilen peker oppover for hjembygda om dagen.

– Det har vært et skikkelig oppsving tilflyttingsmessig, forteller hun og ramser opp både hjem- og tilflyttere.

– Så Syltefjorden er «the place»!