Rektoren på kulturskolen i Bremanger går ikke av veien for å ikle seg danseband-uniform når det er lite å rutte med.
Les flere intervju i Kom Tilbake!-magasinet her
– I økonomisk trange tider hjelper det å ha en slik gjeng å jobbe med, Jeg blir nesten rørt over å se hvor mye folk bryr seg om jobben sin, smiler Grete Berntzen.
Da kommunen skulle feire ferdigstillelsen av Bremangersambandet 2 så hun og noen kollegaer sitt snitt til å spe på budsjettet.
– Vi har lite penger og derfor bestemte vi oss for å gjøre dugnad for å kunne kjøpe inn sårt tiltrengt utstyr. Så vi inviterte til dans etter folkefesten der vi spilte for døra.
Grete og kulturskolegjengen dannet tre ulike bandkonstellasjoner denne kvelden: dansebandet Trond Norvalls, 50- og 60-tallsbandet Lucky Lips og til slutt disko- og popbandet The Tunnel of Love.
– Vi var åtte på scenen og fikk inn mellom 40.000 og 50.000 kroner. Det fikk vi to PA-anlegg og litt annet utstyr for, og så har vi fortsatt litt igjen, forteller rektoren.
Stange-jenta studerte musikkvitenskap på Universitetet i Oslo. Og sang i studentkor.
– Og der begynte det plutselig en kjekk kar fra Kalvåg, ler hun.
Etter Oslo flyttet de til Bergen; han jobbet på polet mens hun studerte og dirigerte kor. Så ble innbo og løsøre sendt til Bremanger.
– Det var litt tilfeldig at vi havnet her. Svigerfars barndomshjem ble ledig, og vi bestemte oss for å prøve i ett år. Innen det året hadde gått hadde vi fått barn og jobb.
Grete og mannen bestemte seg for at de aldri skulle bestemme seg for å bli i Kalvåg. I stedet skulle de sjekke ståa jevnlig.
– Da ble det ikke like skummelt. Så hver høst har vi spurt: «Hvordan har vi det nå?», sier Grete.
– Vi blir så lenge vi trives, og nå ser det ut til at vi ikke trenger å evaluere hvert år.
40-åringen peker på mange ting som bidrar til at de fire i husstanden har det bra.
– Kalvåg er landlig og tett på familie, og det er trygt og godt både for ungene og oss.
Og så var det kulturlivet i kommunen da.
– Når du driver med musikk er det lett å flytte til Bremanger, mener Grete.
– Jeg har nok fått være med på mye som jeg kanskje ikke hadde fått gjort på en større plass. Du får brukt hele deg og det er mange ildsjeler og «gærne» folk her som finner på mye spennende.
Familien teller to voksne og to barn. Pappa Trond driver fiske og småbruk med villsau, er avdelingsleder på biblioteket vegg i vegg med kulturskolen, jobber som norsklærer på asylmottaket og er – naturlig nok – aktiv i musikklivet. Og mamma Grete er altså kulturmedarbeider på heltid.
– Jeg liker at det skjer noe. Og hvis jeg ikke hadde fått en spennende jobb, så tror jeg at det hadde blitt vanskelig å bli værende her, poengterer hun
Rektoren sitter på personalrommet. Der kan hun konstatere at kulturen blomstrer, med nærmere 250 elever fordelt på musikk, dans, kunst og håndverk.
Hun er glad for at politikerne har vernet kulturskolen fra de største kuttene. Likevel er det trangt om plassen og lite å rutte med i Terra-kommunen.
– Det er utfordringer, blant annet med små lokaler. En gang var det øving i alle rom her. Til og med på toalettet!
– Så du skal ikke se bort fra at det blir flere dansebandjobber. Vi er på jakt etter en billig kontrabass. Og så har vi lyst på en studietur også, gliser Grete Berntzen.