Vi møter Emma og pappa Jon Pareliussen utenfor den internasjonale skolen i Saint-Germain-en-Laye, rett utenfor Paris.
I dag bor vestlandsfamilien like ved skolen. Emmas mor, Emi Arlen Pareliussen, er opprinnelig fra Raudeberg i Kinn kommune, mens faren Jon kommer fra Runde. Det var da Jon fikk jobb i OECD for elleve år siden at familien flyttet til Frankrike, og planen var opprinnelig å bli i to år.
– Jeg var fire år da jeg begynte på skolen der, forteller Emma, som derfor ikke fikk mulighet til å gå på skole på Raudeberg før familien flyttet.
– Men jeg vil tilbake til Norge for å studere senere. Derfor er det fint å kunne gå på den norske seksjonen, fortsetter hun.
Får både fransk og norsk vitnemål
Når man har fullført den franske skolen, vil man ha både fransk og norsk vitnemål, noe som gjør det enklere for de norske elevene å fortsette med høyere utdanning i hjemlandet.
Den internasjonale skolen er en offentlig fransk skole, der elevene følger undervisning på fransk, med unntak av et par fag de har på sitt morsmål; i Emmas tilfelle norsk og historie.
Mister både jobber og studieplass
Fem ansatte risikerer å miste jobben, og 50 elever kan miste skoleplassen sin.
Siden 80-tallet har den norske seksjonen fått støtte via statsbudsjettet. 5 millioner kroner skal dekke drift og lønninger. All den andre undervisningen, drift av skolebygninger osv dekker den franske staten.
– Her får jeg holdt det norske språket ved like, samtidig som jeg lærer fransk og møter folk fra hele verden. Jeg har venner fra Norge her, men også fra Asia, USA og Afrika.
Emma forteller at den franske undervisningen er ganske annerledes fra den norske.
– Jeg føler mer press i de franske timene. Det er mye pugging. I min franske klasse er det 36 elever, så lærerne har ikke så mye tid til hver elev. Men i de norske timene er vi en mindre gruppe, og vi har mer tid til å prate og lære sammen.
Lærer fire språk
På skolen går det i fransk, norsk og engelsk, men hun lærer også spansk.
– Hva har du tenkt å bruke alle disse språkene til?
– Det vet jeg faktisk ikke. Men det er veldig gøy å lære nye språk. Jeg har lyst å jobbe med kunst. Eller økonomi, ler 15-åringen.
Pappa Jon forteller at tilbudet om den norske seksjonen var en av grunnene til at han kunne ta beslutningen om å ta med familien og flytte til Frankrike da han ble tilbudt jobb i OECD.
– Hvis vi ikke hadde fått denne muligheten er det ikke sikkert vi hadde vært her en gang, sier han.
– Nå er mine to eldste barn ferdige på skolen, så det er bare Emma igjen. For henne kan en nedleggelse av den norske seksjonen få store konsekvenser fordi de to siste årene henger sammen, og hun kan ikke ta det siste året et annet sted. Hun kan risikere å måtte ta ett år om igjen.
Skoleledelsen er i Oslo
Han forteller at rektor og foreldre har reist til Oslo for å snakke med medlemmer av stortinget og i regjeringen for å prøve å få dem til å snu. 11. mai legges revidert statsbudsjett frem, og da får de vite om det har fungert.
De ønsker at den norske seksjonen skal fortsette å være en del av det norske systemet, og ikke bli en eksklusiv privatskole. I dag kan alle gå her, uavhengig av tykkelsen på familiens lommebok, akkurat som i Norge.
Nå ser Emma frem til å besøke besteforeldrene sine på Raudeberg i juli.
Og krysser fingrene for at hun fortsatt har en norsk seksjon å komme tilbake til etter sommerferien.