– Det er nok ikke alle som helt forstår hva vi driver med. Jeg har kompiser som spør. Jeg svarer, og så spør de igjen to måneder etterpå, sier Bjørn Kvalheim til Fjordenes Tidende med et smil.
Som daglig leder i Vest-Norges Fiskesalslag har han primært ansvar for oppgjør til fiskere av sjømat fra over 70 ulike arter, fra reker og torsk til hval og tare i tidligere Sogn og Fjordane og Hordaland fylker.
– I Norge er det lovpålagt at all førstehåndsomsetning av fisk skal gjøres gjennom et salgslag, og vi er trolig det eneste landet i verden som gjør det på denne måten. I tillegg er salgslagene Fiskeridirektoratets forlengede arm når det gjelder ressurskontroll, som vil si at vi er med på å overvåke at fangstkvotene på ulike fiskeslag ikke overskrides, sier Kvalheim.
Vest-Norges Fiskesalslag er et av totalt fire regionale fiskesalgslag i Norge som hovedsakelig omsetter hvitfisk. Salgslaget ble etablert i 1946 og sammenslått med Hordaland Fiskesalgslag i 1988 etter at sistnevnte gikk konkurs.
På kontoret i Måløy er det seks ansatte som i 2022 omsatte fisk og andre marine arter for 779 millioner kroner, som er ny omsetningsrekord. Den forrige rekorden ble satt i 2018, og var på 682 millioner kroner.
Brexit førte til en dupp
I 2021 duppet omsetningen derimot ned til 574 millioner kroner. At 2021 ble et svakt år, og at 2022 ble det omsetningsmessig beste året i salgslagets historie har ikke minst med Brexit å gjøre.
– Som et resultat av Brexit mistet norske fiskere adgang til viktige fiskefelt i vest. I desember 2021 ble det endelig enighet i forhandlingene mellom Norge og UK, så fra starten av 2022 fikk Norge igjen tilgang til disse fiskefeltene. Det gjorde at landingene av brosme, lange og sei tok seg kraftig opp fra året før. I tillegg bidro den svake norske krona til en ganske kraftig generell økning i prisene, sier fiskesalgslaglederen.
Volummessig er det sei, lange, torsk og brosme, i den rekkefølgen, som utgjør de største kvantumene i omsatte tonn, mens torsk er størst i samlet salgsverdi, med 196,3 millioner kroner i 2022.
Leppefisk på tredje plass
Havbruksnæringen har etter hvert fått stor betydning også for den tradisjonelle fiskerinæringen.
– Det som kanskje få er klar over er at etter torsk og lange er leppefisk det tredje største fiskeslaget i omsetningsverdi for oss. Leppefisk brukes i store mengder av havbruksnæringen til avlusing av laks. I fjor omsatte vi 290 tonn leppefisk til en salgsverdi på 101 millioner kroner. Til sammenligning omsatte vi 8.457 tonn med sei for totalt 72,2 millioner kroner, sier Kvalheim.
Salgslaget har mange roller, men den viktigste er å sørge for at fiskerne, som også eier laget, får rettferdige, riktige og rettidige oppgjør for fisken de tar på land.
I tillegg krever salgslaget inn ulike offentlige avgifter som fiskeriavgift, fiskeriforskningsavgift, produktavgift, kontrollavgift, pensjonstrekk til garantikassen for fiskere samt medlemskontingent til fiskernes faglag.
For de viktigste fiskeslagene har salgslaget også en viktig rolle i å framforhandle minstepriser til fisker med de to fiskekjøperorganisasjonene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene.
Lager «pakker» for å gjøre fisken tilgjengelig for flere
Cirka 75 prosent av verdiene som omsettes gjennom Vest-Norges Fiskesalslag er sløyd og hodekappet frossenfisk som landes ved Måløyterminalen av lokale autoline- og garnbåter. De resterende cirka 25 prosentene er fisk som landes til ferskfiskmottak i Vestland fylke av sjarkflåten, samt leppefisk og tare.
Frossenfisken som losses ved Måløyterminalen blir veid og sortert før den pakkes på paller og etiketteres. En landingsseddel med alle detaljene skrives ut og sendes til Vest-Norges Sildesalgslag som så legger fisken ut til potensielle kjøpere i en auksjon. Før auksjonen starter setter salgslaget sammen såkalte auksjonspakker.
– Vi har en viktig rolle i å gjøre auksjonen interessant og tilgjengelig for flest mulig kjøpere. Det er ikke alle som er interessert i å kjøpe 160 tonn torsk i slengen. Om vi deler fangsten opp i pakker, på for eksempel 20 tonn hver, kommer flere kjøpere på banen. Da blir det reell konkurranse, og vi kan gjennomføre auksjoner der høyeste bud vinner. Fisk av god kvalitet skal normalt ligge godt over minstepris.
– Etter rekordåret i fjor, hvordan tror du tallene ender i år?
– Per juni har vi en omsetning på 391 millioner kroner. På samme tid i fjor var dette tallet 378 millioner. Volumene er ganske like fjorårets. Prisene har falt for noen fiskeslag, men både torsk, brosme og sei har gått litt opp i pris. Jeg har en magefølelse på at vi kommer til å ende på en nesten like høy omsetning som i fjor, men jeg tviler litt på at vi når helt opp til fjorårsrekorden, avslutter Bjørn Kvalheim.