Siden midten av 70-tallet har måløyværingen Inge Skjelfjord og familien hatt adresse blant annet i Oslo, London, New York og New Hampshire i USA. I sin lange internasjonale bankkarriere har han vært med på alt fra å etablere DNB sitt USA-kontor til å restrukturere statsgjeld i flere søramerikanske land.
– Livet består av tilfeldigheter, og av og til kan det også være verdifullt å kjenne de rette folkene, sier Inge Skjelfjord med et smil.
72-åringen vokste opp i Gate 2 i Måløy, men har i dag adresse i New Hampshire i USA.
Mener oppveksten i Måløy la grunnlaget
Etter å ha avsluttet en forrykende norsk og internasjonal bankkarriere ble han spurt av Harvard University om å bidra med sin kompetanse til studentene. På visittkortet står det at Inge er «Senior Fellow at Harvard University Advanced Leadership Initiative».
– Kort fortalt er jeg i praksis pensjonist, men jeg kaller meg ikke det. Jeg holder litt foredrag for studentene og holder samtidig på med flere private prosjekter, sier Skjelfjord.
Denne våren har han to ganger vært tilbake på gamle trakter i Måløy. Han mener at oppveksten i Gate 2 har staket ut mye av kursen i livet hans.
– Jeg hadde på alle måter en god og ikke minst veldig fri oppvekst i Måløy. Vi ungene i gata styrte oss selv og fant på mange sprell. Jeg tror ikke jeg var mer enn fem-seks år gammel første gang jeg egnet line med makrell. Senere jobbet jeg litt på Skaar-buda, og så var jeg løpergutt for Fønstelien. Det var liksom alltid en jobb – alltid noen kroner å tjene. Jeg tror denne friheten til å ta egne valg tidlig gjorde meg uredd i valgene jeg tok senere.
Ville bli kokk og kjøkkensjef
En dag Inge var på fjelltur på Veten over Måløy så han flere fiskebåter gli over horisonten.
– Jeg var vel 15–16 år, og utferdstrangen kom. Jeg ville ut i verden og se og gjøre noe annet.
Inge dro til Bergen. Han ville helst gå i lære på Hotel Norge med mål om å bli kokk og kjøkkensjef, men utferdstrangen gjorde at han heller mønstret på som «skrubbegutt» på båten Venus som gikk i trafikk mellom Bergen og Newcastle i England.
Sommeren 1967 ble Venus omdirigert til å frakte pilegrimsturister fra Southampton til Beirut i Libanon.
– Jeg ble med på en busstur til Genesaretsjøen i Israel, og mens jeg satt under et tre ble jeg øyenvitne til at flere jagerfly kom over Golanhøyden og bombet mål ikke langt fra oss. Noen få dager senere brøt seksdagerskrigen mellom Israel og flere arabiske land ut.
På et eget sommercruise med Venus mellom Rotterdam og Geiranger traff Inge Barbara fra New York. Sammen med sin far var hun på vei til et bryllup i Sverige, men hun hadde insistert på at hun ville se Norge også når de først var i traktene.
– Jeg spurte om å få adressen hennes, og fikk den overlevert på en liten lapp som jeg tok godt vare på.
Etter returen til Måløy ble Inge anbefalt av skolebestyreren på Skram skole å ta gymnas.
– Jeg ville se og oppleve andre steder i Norge, og bestemte meg for å starte på handelsgymnas i Sandefjord i 1968. Noen måneder før jeg skulle ta eksamen tok en kollega og venn av meg fra Venus kontakt og sa at vi burde søke hyre på Bergensfjord som gikk i trafikk mellom Oslo og New York. Jeg sa til rektor at jeg måtte få tjent meg noe penger, og han lot meg få ta eksamen tidlig.
Fant adressen – og bare ringte på
Selv om han tok eksamen lenge før resten av kullet gikk Inge ut med toppkarakterer.
På Bergensfjord jobbet Inge i restauranten og baren om bord.
Han hadde tatt vare på lappen med adressen til Barbara som har traff ombord på Venus over et år tidligere.
– Etter at vi hadde fortøyd i New York lette jeg opp leilighetsbygget på Upper East Side på Manhattan der Barbara bodde sammen med foreldrene. Jeg bare ringte på døra. Dagen etter inviterte Barbaras mor meg og en kompis på middag.
Det ble flere «dates» mellom Inge og Barbara når Inge var innom New York med Bergensfjord. Det endte med at de giftet seg, flyttet til Norge og etterhvert fikk to barn.
– Første gang Barbara besøkte Måløy ble hun så imponert over hvor jordnære folk her var. Det var nok en stor overgang og en sterk kontrast til det hektiske og litt overfladiske storbylivet i New York, sier Inge.
På slutten av 60-tallet og starten av 70-tallet fullførte Inge Skjelfjord handelsgymnaset i Stavanger, og familien flyttet videre til Bergen der Inge utdannet seg til siviløkonom ved Norges Handelshøyskole.
Ble kalt inn på teppet til NATOs øverstkommanderende
– Men så manglet jeg jo militærtjenesten. Jeg søkte meg til marinen og havnet på rekruttskole på Madla ved Stavanger. Øverstkommanderende der mente at jeg på grunn av min bakgrunn passet til å avtjene resten av tjenestetiden på USAs største marinebase i Norfolk i Virginia, og det syntes jeg jo hørtes spennende ut.
Barbara trivdes godt i Norge og var ikke så veldig lysten på å flytte tilbake til hjemlandet på kort varsel. Men sånn ble det.
På marinebasen i Virginia ble Inge satt til å jobbe med økonomi.
I løpet av kort tid laget han et regneark, på papir, som klarte å sammenstille budsjett og faktiske kostnader for store militærøvelser på en måte som aldri før var gjort.
Øverstkommanderende militære general i NATO, Supreme Allied Commander Isaac Campbell Kidd, kalte Inge inn på teppet for å fortelle at han gjerne ville beholde ham, men Inge og Barbara ville tilbake til Norge.
Etter hjemkomsten til Norge startet Inge en bankkarriere av sjeldent kaliber. Fra Den Norske Creditbank i Oslo gikk til turen i første omgang til London og engasjement i store internasjonale banker.
– I årene i London ble det mange reiser til Sør-Amerika for å forhandle om løsninger for banker som hadde store penger utestående hos flere søramerikanske land som i praksis hadde gått konkurs, sier Inge.
Etter at han hadde tilbrakt nesten hele 80-tallet med kone og barn i London, ville sterke krefter ha Inge til Verdensbanken. Det endte med at han tok jobb i International Finance Corporation (IFC) i New York, som blant annet jobbet med å sy sammen store lånesyndikater til store industriprosjekt i land som Thailand og Vietnam.
De siste yrkesaktive årene jobbet Inge for New York-avdelingen til Nederlands største bank, Rabobank, med spesielt fokus på store prosjekter innen landbruk.
Jobber med privat bokprosjekt
I dag bor Inge og Barbara i rolige omgivelser i New Hampshire. Bortsett fra engasjementet på Harvard University er det nå et privat bokprosjekt som opptar mye av tiden til Inge.
– Jeg er i avslutningsfasen av å få gitt ut en bok om shetlandsbåten Bergholm på et norsk forlag. Båten har forbindelse til min familie og slekt i Måløy og Bremanger. Historien om Bergholm og mannskapet er helt utrolig. De risikofylte valgene mannskapet måtte ta under krigen er noe som jeg ønsker å skrive mer om og kanskje ta videre til studentene ved Harvard. Det handler kort sagt om ledelse og det å ta kritiske avgjørelser under ekstremt krevende forhold, sier Inge Skjelfjord.
Erling (96) begynte å lage modellbåter under andre verdenskrig. Nå har han gitt shetlandsbåten Bergholm til krigssenteret