Da Matheo ble født, ville Elisabeth Furnes mer enn noensinne tilbake til livet. Nå håper hun å komme ut av smertehelvetet gjennom Facebook.

– Jeg har ingenting å tape, men alt å vinne for Matheo, sier Elisabeth Furnes om hennes rop om hjelp på Facebook mot migreneanfallene.

Elisabeth hadde akkurat stablet seg på beina etter det hun beskriver som ti timer med helvete. Etter fødselen til sønnen Matheo, kommer nå migreneanfallene som perler på en snor. Brått og uten forvarsel.

Istedenfor kvalitetstid med sønnen og ektemannen John Marius Granheim, ligger hun på badet og kaster opp av smerter, smerter som er så uutholdelige at hun beskriver det som et helvete.

Men Elisabeth nekter å gi opp, og begynner å skrive et innlegg på Facebook som hun kaller «Et rop om hjelp», der hun forteller om smertene hun har levd med i så mange år, i håp om at noen kan hjelpe.

Overveldet av responsen

Det tok ikke lang tid før innlegget hennes på Facebook ble delt over 300 ganger. Hundrevis av meldinger har tikket inn, med råd, egne erfaringer og ønsker om bedring. Nå håper Elisabeth at hjelpen hun fikk også kan hjelpe andre.

– Det har ikke stått stille. Tenk at så mange bryr seg, sier Elisabeth takknemlig og ønsker å takke for alle som har tatt kontakt. Det har kommet så mange svar at hun ikke har rukket å lese og svare alle.

– Det er masse jeg allerede har prøvd, og mye jeg ikke har prøvd ut ennå. Jeg har fått råd fra hele verden, sier Elisabeth som håper at flere kan få hjelp gjennom hennes historie.

– Jeg er helt overveldet over responsen, samtidig som jeg vet at det er andre som sliter med akkurat det samme som meg, poengterer hun. I høst prøvde Elisabeth migrenemedisinen Relpax, som så ut til å fungere.

Mens et migreneanfall vanligvis varte i ett til to døgn, kunne det nå gå over etter bare fire timer.

– Det var som natt og dag. Men etter at jeg fikk sønnen min, kommer anfallene oftere, noe som også er en bivirkning av migrenemedisinen, forteller hun og roser foreldre som stiller opp og trår til med en gang anfallene kommer.

Måtte gi opp studiene

Hverdagen har ikke alltid vært fylt med smerter for Elisabeth. Det var på videregående at problemene starter, og nå har hun et komplisert og sammensatt sykdomsbilde. På videregående dro hun til Syden, der hun fikk en bakterieinfeksjon.

– Jeg fikk ikke behandling, da kroppen skulle klare å ordne opp i det selv. Men istedenfor angrep den nervene i magen.Noen år senere havnet Elisabeth i en bilulykke, der hun pådro seg en nakkeskade. Senere ble det oppdaget at hun også fikk bekkenskader.

– Og med nakkeskaden kom hodeverken. Jeg prøvde å utdanne meg til grafisk designer, men måtte gi meg etter ett år. Da var jeg så syk at foreldrene mine måtte hente meg, sier hun og forteller åpenhjertig om de mange årene som sengeliggende på pikerommet.

Utdannelsen måtte hun gi opp og mye av 20-årene ble tilbrakt i sengen.

Hun forsøkte å skaffe seg leilighet og leide kontor i håp om å klare små designoppdrag, men måtte fort flytte hjem igjen til pikerommet.

Får hyppigere anfall

Mange behandlinger ble prøvd ut og Elisabeth tilbrakte flere perioder på sykehus før hennes daværende fastlege, Bengt Georen, fikk henne til kiropraktoren Rune Skår i Volda. Det var han som oppdaget at hun hadde fått bekkenskader etter bilulykken.

– Etter utallige behandlinger hos Rune, hvor det i samarbeid med lege ble satt injeksjoner i bekken og rygg, klarte han å manipulere bekkenet, som også hjalp på nervene i magen.

Livet begynte endelig å smile for Elisabeth. Hun fant kjærligheten med John Marius, som hun hadde kjent i mange år. De giftet seg og gleden ble stor da de ventet barn.

Men svangerskapet ble tøft. Da Matheo endelig ble født, tok det lang tid før Elisabeth kunne bære sønnen sin og før hun selv kunne gå uten hjelpemidler.

– Jeg fikk oppfylt en stor drøm, å bli mamma, men det har vært tøft, sier hun om tiden med smerter etter fødselen. Hun kunne ikke lengre ta ting i eget tempo, og en hverdag med løft, byssing, mat og turer, ble tungt for kroppen.

– Anfallene er kraftige og har blitt mye hyppigere etter fødselen. Og det er nettopp derfor jeg ba om hjelp. Jeg ønsker ikke sympati, men jeg visste ikke hva mer jeg skulle gjøre.

Men til tross for mye smerter og vanskelige perioder, har Elisabeth aldri gitt opp håpet om en smertefri hverdag.

– Jeg har aldri satt meg ned og tenkt «Hvorfor meg?» eller synes synd på meg selv. Jeg har kanskje vært uheldig. Men jeg har også fått oppfylle mine største drømmer; jeg har fått giftet meg med John Marius og vi har fått sønnen vår, Matheo, sier hun smilende.

Ønsker å hjelpe andre

– Det har nok vært tøft for John Marius å stå ved min side uten å kunne hjelpe meg, sier Elisabeth om ektemannen som er en god støtte.

Takket være Facebook-innlegget, rant det inn med gode råd og ord. Med nytt håp ser hun lysere på tiden fremover. Hun vil fortsette å gå til behandling hos kiropraktor Ørjan Kvalheim i Måløy, som har hjulpet henne mye det siste året og kommer til å se nærmere på flere av rådene som har kommet inn. Drømmen er en bedre og stabil hverdag med mindre smerter. Ønsket om å komme i arbeid er stort.

– Jeg vil forsøke å lage en oversikt over all informasjon jeg har mottatt. Det er andre som sliter med akkurat det samme som meg. Om noen ønsker å få listen med råd som jeg har fått, må en ikke være redd for å kontakte meg, understreker hun og ønsker å rette en stor takk til alle som har delt innlegget, kommet med råd og hjulpet henne.

– Innlegget er blitt delt over 300 ganger. Jeg forsøker å se for meg rommet med de 300 personene som bryr seg. Det er overveldende.