Lokalmatprodusent: Rønnaug Leite driv lokalmatproduksjon med bringebær og eple på garden. Ho lagar alt sjølv.
Bersteinar: Gravemaskinførar Håvard Lyslo har utført arbeidet med dei spesielle steinføtene som bygga heng på i fronten. Steinane er frå skiferbrotet på Tistam.
Rygg skule: Juvsøyna er merkenamnet gamle Rygg skule har fått på Juv. Ifølge Wikipedia vart skulen bygd i 1875 og lagt ned i 1963.
Originale lyskuplar: Dei runde lampane er originale lampar frå Rygg skule. Biletet er frå opphaldsrommet, der det før var undervisning.
Frå Juv: Rønnaug Leite dreiv tidligare stort med bringebær og hausta fire tonn årlig. No er produksjonen cirka eitt tonn. – Avkastning frå bringebær har vore viktig for å byggje opp garden.
Lang historie: Merkesteinen fortel om busetnad tilbake til 1331, truleg er det lenger.
Skuleeksempel: Ein kan bokstavelig tala kalle jobben Rønnaug Berge Leite har gjort med å byggje opp garden Juv for eit skuleeksempel på korleis det skal gjerast. Her står ho ved gamle Haugen skule som no har namnet Gamletunet. Ulvedalsneset på andre sida av fjorden.
Skulestova: Rønnaug Berge Leite i det som tidligare var undervisningsrommet på Haugen skule. Dei antikke møblane er svigerdottera sine, laga av møbelfirmaet Chr. Knag i Bergen. Slike møblar er i dag å finne på kunstindustrimuseum fleire stader i landet. Spegelen til høgre overlevde eksplosjonen på Bergen hamn under krigen.
Lærarkammerset: I dag er det gamle lærarrommet på Haugen skule soverom for turistar på Juv.

Garden på Juv var lenge eit dilemma for Rønnaug Berge Leite. Ho var fødd og oppvaksen på garden, men etablert med mann og born i Kjølsdalen. Foreldra vart eldre. Etter kvart stod valet mellom å selje den 2.000 mål store eigedomen, eller at ho overtok med den enorme arbeidsinnsatsen ho innsåg måtte til for å halde garden i hevd. Ho bestemte seg for det siste. I 1996 overtok ho det ho i dag innser er blitt livsverket hennar. Uvissa fram til ho overtok prega garden og bygningane, det var mykje å ta tak i.

Når vi i dag gjestar garden, er alt på stell. I autentisk stil der det gamle er ivareteke, kan vi ikkje sjå eit einaste lite flass av måling. Vi kan berre tenkje oss til kva arbeid som ligg bak å ta ned to gamle tømmerbygningar i Indre Hornindal, frakte dei hit, byggje dei opp att og få dei til å skine på denne måten. På toppen driv også Rønnaug med lokalmatproduksjon. Merkevaren Juv med saft og sylte av bringebær og eple frå garden er til sals på lokalmatutsal i Nordfjord. Ho fortel at ho lagar alt sjølv.

– Eg brukar dei 24 timane i døgnet godt.

Vurderte glasbygg

I dag er det fire utleigeeiningar på garden Rønnaug og mannen Paul Rune driv. Ho var i stuss då ho skulle utvikle reiselivsproduktet med fleire bygningar.

– Ei stund tenkte eg på glasbygg. Eg var og såg på Juvet i Valldal, og fekk ein arkitekt til å teikne eit utkast med glasbygg. Men då tankane modna, innsåg eg at det ikkje var rett her. Ein annan arkitekt teikna ei løysing med grindebygg. Men eg følte ikkje det var rett heller. Ein dag kom mor mi med Fjordingen og viste meg ei annonse der to skulebygg i Indre Hornindal var lyst ut for sal. Eg reiste og såg på dei, og dei traff meg, fortel ho. Dette var kring 2015.

Kjøpt for 5001 kroner

Rygg skule baud ho ei krone for og fekk tilslaget. Haugen skule fekk ho kjøpe for 5.000 kroner. Ho meiner det var det bygga var verd i marknaden.

– Eg såg på kva det ville koste å ta dei ned, flytte dei og gje dei den standarden eg ville. Alternativet var kanskje å ta ei gravemaskin og rive dei. Det ville vore for gale. Tømmeret er veldig fint. Det er ikkje mott-ete eller skada på anna vis. Men det var berre eit tidsspørsmål, for taka byrja bli dårlige.

I romma der det var undervisning er det no opphaldsrom med kjøken. Dei står på fantastiske utsiktstomter med panoramautsikt over fjorden frå alle glas i stova. På kammerset til læraren er det no soverom. Loftet nytta skulen til lager, også her er det no soverom.

Haugen skule er sett opp i Gamletunet oppe i bakkane, Rygg skule står på den gamle husmannsplassen Juvsøyna nede ved fjorden.

Redda frå brann

Det oppstod ei skremande hending ei tid etter at ho byrja leige ut bygga for tre år sidan. Klokka halv to om natta vart ho oppringt av tyske gjester. Det var brann i bygget som tidlegare var Haugen skule.

– Det hadde byrja brenne bak brannmuren. Heldigvis var det stasjonert brannbil og brannvern i Utvik. Det redda bygget. I tillegg til at det gode tømmeret gjorde at det brann sakte. Brannmannskapa fekk tid på seg til å kome og redde bygget, fortel ho.

Då vi var der, var bygget nettopp ferdig restaurert etter brannen, og klart for ein ny turistsesong. Ho fortel at ho for det meste leiger ut gjennom Airbnb og DanCenter.

Føler seg fri

I oktober pensjonerte ho seg frå jobben som leiar for avdelinga for økonomi og løn hjå Norgesvinduet på Eid.

– Det var ein fantastisk stad å jobbe, der eg var med i ein periode verksemda vaks frå 30 til 160 tilsette, og der eg gjennom åra fekk stadig nye utfordringar. Men eg har vore i ulike system sidan eg var 7 år gamal. For første gong sidan då føler eg no på ein fridom. Eg og mannen min brukar stadig meir av tida våre på Juv, sjølv om vi har bustadadresse i Kjølsdalen.

Det er ein spesiell stad, Juv. Vegen mot Tistam er ikkje ein veg ein ferdast slik utan vidare. Ein tek av i krysset i Utvik sentrum og køyrer fem kilometer vestover. Vegen endar på Tistam nokre kilometer lenger ute. På andre sida av fjorden ligg gardane Jevnlid, Rosenlid og Fjellkårstad på Fjelli. Om sommaren skin sola frå tidlig til seint på fine dagar og gjev frodige tilhøve for bær- og fruktdyrking. Vinteren er mørkare.

Står på bersteinar

Innmarka er liten og bratt. Å drive tradisjonelt jordbruk her var ikkje å tenkje på. Rønnaug gjev skryt til gravemaskinkøyrar Håvard Lyslo frå Innvik for jobben han har gjort med vegar, tomter og ikkje minst murar. Dei to skulane står på steinføter, bersteinar, i fronten, og heng liksom i lause lufta. Steinane er frå skiferbrotet i bygda.

– Far min hadde dyr i fjøsen fram til 2001. Mor mi hadde allereie starta med utleige av gamlestova på garden før eg overtok. Eg har funne ein motivasjon i å sjå kva som er mogleg å få til på ein slik gard som i utgangspunktet ikkje ser ut til å vere driveverdig.

Det er dokumentert busetnad på garden tilbake til 1200-talet. Familien til Rønnaug har budd her dei siste 100 åra.

Planar for Juvsgjølet

Det er noko med å vere rett person på rett stad. Rønnaug innser at bakgrunnen hennar med talforståing som økonomileiar i ei stor verksemd har vore avgjerande. Ho nemner også at langvarig politisk engasjement har gjeve henne innsikt i korleis ein kan få hjelp av myndigheitene til å ta vare på gamle bygg og byggje opp ei verksemd.

– Eg har nytta meg av SMIL-midlar og andre stønadsordningar.

Å byggje meir har ho ingen planar om. No skal ho drive det ho har bygd opp, men planlegg stadig nytt innhald i produktet.

– Eg har fått grei beskjed med mannen min om å ikkje byrje med noko nytt før skulane er på plass. Men eg har sjølvsagt planar. Vi har eit gjøl her med ein foss som er veldig fin. Men staden er utilgjengelig. Som barn hugsar eg det var strengt forbode å nærme seg Juvsgjølet. Eg har tenkt at det er veldig synd sidan det er ein så fin stad, så eg er byrja tenkje på å prøve å gjere det meir tilgjengelig med tryggingstiltak og opprusting av den gamle stien.