Etter å ha vært involvert i en fallulykke i november i fjor, har 20-åringen, som nå sitter i rullestol, tilbrakt det meste av tiden på sykehus i Bergen. At hjemkomsten til Vågsøy klaffet med Strandfestivalen i Refvik var noe raudebergaren både gledet og gruet seg til.

– Jeg kvidde meg litt til å vise meg foran så masse folk igjen, men det varte ikke lenger enn til at jeg var kommet ut av taxien. Jeg møtte bare kjekke folk og ble tatt godt imot av hele gjengen, forteller Daniel, som har hatt besøk av flere venner under oppholdet i Bergen. Men denne helga var første gang så å si hele kameratgjengen var samla igjen.

– Det er mange som har vært innom på sykehuset, men dette var første gangen vi alle var sammen i en sosial setting igjen. Det var nesten overraskende kjekt! Jeg hadde ikke lyst hjem igjen, ler Daniel, som trakk fram DDE som et av festivalens høydepunkt.

En god start

– Da de sang Vi skal sjå sola gå ned i havet akkurat da sola gikk ned, det var helt fantastisk. Og så var det veldig god stemning med Tungevaag & Raaban, sier, Larsen skal fortsette opptreningen her hjemme, avbrutt av kortere opphold i Bergen.

– Jeg har det helt topp. Det er stort sett fremgang hele tiden, så det er fantastisk. Jeg tenkte at folk kom til å være nysgjerrige da jeg kom, men det var bare kjekt at folk kom for å prate. Og jeg visste det at om jeg dro ut dit, så er det ikke så mye å være redd for etterpå. I alle fall ikke når jeg ble tatt imot så bra. Det ble en god start på hjemkomsten, det skal litt til å toppe den, sier han.

De lokale imponerte

Foruten innflydde trøndere, Holko & Hauge fra Stryn og Bandet Dori Famous fra Helgeland, var de lokale artistene i alle høyeste grad representert under festivalen.

Under pubkvelden fredag spilte Sixpence med Bjørn Engelbrektsson i spissen opp til dans. Samme mann utgjør duoen Pink Six sammen med Annette Myre Silden som for andre helg på rad opptrådde på en større scene i Vågsøy. Even Melheim Mulelid bandt sammen arrangementet både fredag og lørdag med musikk og humor mellom sceneskiftene, og Andra Santiago sang både solo og sammen med Tungevaag og Raaban. Santiago mottok også Drømmestipendet fra Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping.

– Det var veldig masse bra. Even sydde det hele flott sammen, og Andrea viste nok en gang hvor dyktig hun er. Det var utrolig mange dyktige musikere for alle aldersgrupper. Og da kvelden ble avsluttet med en lokal DJ på scenen med lysshow og pyro så tenkte jeg for meg selv: «Nå er vi virkelig i Revikja», sier Kent Rune Bugjerde. På spørsmål om vi får nok en festival i bygda neste sommer kan arrangørene foreløpig ikke gi noe endelig svar.

– Nå må vi først lande et par timer, og så må vi oppsummere og se over økonomien. Det tærer på folk i en liten bygd, og også mange andre vågsøyværinger som har hjulpet til. Det er mange som har brukt ekstremt mange timer på kort tid her, og det hadde vært umulig å få til uten den frivillige dugnadsinnsatsen, fra barn, pensjonister, alle. Det er helt fantastisk. Ingen dugnad, ingen festival, sier Bugjerde som etter oppryddingen skal ta seg en velfortjent ferie.

– Vi reiser østover og skal blant annet på Ed Sheeran-konsert.

– Er det for å studere en potensiell artist til neste års festival kanskje?

– Ingenting er umulig i Refvikja! avslutter han lattermildt.