– En kan jo bare tenke seg hva som hadde skjedd om noen hadde begynte på noe med tilsvarende skadeomfang i Lærdalselva når laksen skulle til å gyte. Da hadde det blitt rabalder da, sier Jonny Vedvik oppgitt mens han speider utover store mengder tare i strandlinja i Vedvik.
Han og flere andre innbyggere i den bygda i Nord-Vågsøy er oppgitt over taretrålingen som pågår i området.
– Vi har i alle fall sett sammenhengen og resultatet av trålingen.
Stanser all taretråling med umiddelbar virkning
– Og det sier seg selv når gyteområdene er ødelagt. Det samme gjelder for hummeren. Det har ikke vært mulig å drive fiske i området med bunnredskaper siden de begynte med høstingen første september i fjor. Fiskerne har lidd store tap, det samme har fiskemottaket på Raudeberg som sliter med å få tak i råstoff, sier Vedvik.
Det er FMC Biopolymer som står bak tarehøstingen. Deres råstoffsjef Ole Damm Kvilehaug avviser at det er sammenheng mellom taretrålingen og at det nå har drevet tare i land på Vågsøya.
– Vi driver en lovlig høsteaktivitet i området. Høstingen er regulert av fiskerimyndighetene og overvåket av havforskningsinstituttet. Det at det er kommet tare på land er et naturlig fenomen og det at vi nå opplever mer ekstreme naturkrefter langs kysten gjør at vi ser mer av dette fenomenet, forklarer Kvilhaug til Fjordenes Tidende og fortsetter:
– Havforskningsinstituttet anslår at det befinner seg 50 millioner tonn tare langs norskekysten. Hvert år blir 6–7 millioner tonn revet løs av det en kaller stormhøsting – noe av dette havner på land. Vi høster cirka 150.000 tonn årlig, ingenting i forhold til hva naturen selv høster.
– Bygdefolket i Vedvik hevder det går utover torskefisket i området, hva tenker du om det?
– Torsken gyter pelagisk. Om en går lenger nord så er fiskebestandene våre i god befatning. I deler av Lofoten hvor det ikke finnes tareskog i det hele tatt på grunn av at den er blitt nedbeitet av kråkeboller, er likevel skreien i rekordgod befatning, sier Kvilhaug.
Taretrålernes forklaring faller ikke god jord hos grunneier Jonny Vedvik.
– Han forsvarer jo bare seg selv med synspunkt som er helt borte i skoddeheimen. Han påstår at høstingen ikke har effekt, men her hos oss hvor det er langgrunt 500 meter ut fra land med til vanlig høy tareskog, så har vi med egne øyne sett at bårene hvert femte år er dobbelt så store som de bruker å være, og at de går langt opp på land.
Ingen avklaring om taretråling
– Å sammenligne kysttorsken med skreien er jo helt feil, for skreien har aldri sett en tareskog siden den kommer fra det dype Barentshavet. Men kysttorsken vår er avhengig av tareskogen for å yngle, noe som den gjør nå i disse dager.
– Vi kommer til å ta kontakt med ordfører Kristin Maurstad for å se om kommunen kan gjøre noe for å hjelpe oss, i tillegg har vi kontaktet Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund for å få han med på saka, forteller Jonny Vedvik.
Flere andre steder på Vågsøya, deriblant på Sætrasanden, har store mengder tare drevet i land den siste tiden.