– Utgangspunktet er nok at de kan medvirke i en slik gruppe selv om noen har vært eller er ansatt ved en av skolene de skal utrede. En må rett og slett forutsette at de er offentlig ansatte som er satt til å gjøre en oppgave og stole på at de klarer å gjøre den, sier Eivind Smith, som er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialist på habilitet, til Fjordenes Tidende.

Saken kunne imidlertid falle inn under habilitetsreglene om det skulle være rimelig å tro at noen har et usaklig motiv for å styre utfallet i en eller annen retning.

– Men hvis det kun er snakk om habilitet, så er en ikke inhabil om en jobber, eller har jobbet på en skole for kort eller lang tid siden. Om det skulle være sånn at én i gruppa ikke har hatt et helt saklig motiv, får en tro at de andre fem hatt det, sier han.

– Men her er bakgrunnen kjent for deg, er det umusikalsk av fylkeskommunen å sette sammen gruppen på denne måten? Burde de latt være når saken som hefter ved den ene personen ikke ligger så langt tilbake i tid?

– De kunne nok ha tatt hensyn til det da gruppa skulle settes sammen. Ett trinn på den vegen ville ha vært å adressere utfordringen da gruppen skulle settes sammen. Jeg regner da med at alt dette var offentlig og ingen hemmelighet, sier Smith, som forstår at det vekker følelser på samme måte som endringene i vgs-strukturen som foreslås vekker følelser.

Vestland fylkeskommune sendte ut pressemelding om arbeidsgruppa i januar, men uten at navnene på gruppemedlemmene var nevnt. Fjordenes Tidende fikk navnene etter en innsynsforespørsel til fylkeskommunen.

Smith peker på at så lenge ting er allment kjent, så er det uansett noe fylkespolitikerne og fylkestinget kan ta med i vurderingen når saken kommer på deres bord.

– Politikerne kan ha dette i bakhodet, og adressere det i debatten og saksbehandlingen, sier han, og peker på at de der kan stille de spørsmål de vil og få alle fakta på bordet.

Han minner om at det kan være andre trekk eller grunner til at utfallet av gjennomgangen av skolene ble som den ble, og at det er argumentene for valgene som er gjort en må følge og sette under lupen.

– Argumentene må telle for hvorfor arbeidsgruppa har gjort det de har gjort, avslutter han.