– Mi rolle i prosjektet har vore å sikre framdrift i arbeidet og passe på at det er tilstrekkeleg med ressursar og riktig kompetanse i arbeidet, seier han til Fjordenes Tidende.

Fjordenes Tidende har tidlegare skrive at arbeidsgruppa som skal utarbeide grunnlagsdokumentet for ny tilbodsstruktur er sett saman av seks personar frå seksjon kompetanse, der fire av dei er frå Bergens-området, medan dei to siste er frå Stad kommune.

Dei to frå Stad kommune har begge tidlegare og noverandre arbeidsforhold til Eid vgs og Måløy vgs.

Leiaren av arbeidsgruppa har vore tilsett ved Eid vgs. i ei årrekke og er per i dag også formelt tilsett som avdelingsleiar ved skulen, men har permisjon for å jobbe for fylkeskommunen.

Den andre frå Stad kommune har jobba ved både Eid vgs. og Måløy vgs., men forlet sistnemnde arbeidsplass for nokre år sidan.

I forslaget som denne arbeidsgruppa har utarbeidd, og fylkesdirektøren har tatt vidare, får Eid vgs. auka tal elevplassar og kjem ut av dei føreslåtte endringane som den største skulen i Nordfjord.

Måløy vgs, som er den største skulen per i dag, og også har flest søkarar i Nordfjord i inneverande og neste skuleår, må gi frå seg elevar til andre skular og kjem ut på den andre sida som den minste skulen.

– Korleis valde de ut denne arbeidsgruppa på seks?

– Den ble vald ut på bakgrunn av samansetting av kompetanse og arbeidsoppgåvene dei ulike rådgjevarane har. Den blei sett saman av meg og Odd Bjarne Berdal som er områdeleiar, seier Sandvik.

Begge dei to som har sett saman gruppa sit også i arbeidsgruppa.

– Hadde ein fleire rådgivarar enn desse seks å velje mellom til jobben i arbeidsgruppa?

– I utgangspunktet ikkje. Alle har dedikerte arbeidsoppgåver og når ein skal basere seg på kompetansen som rådgivarane har, meiner eg dette var rett utval. Det heng saman med oppgåvene ein ellers har til dagen.

– Vurderte ein geografien då ein sette saman gruppa? Tenkte ein på skeivheita i situasjonen som oppstår når to representantar som er frå éin av kommunane i Nordfjord skal vurdere strukturen for alle kommunane i Nordfjord?

– Vi hadde for så vidt ikkje moglegheit til det. Og så er det jo også kompetansen som avgjer. Det er basert på arbeidsoppgåvene ein har til dagen, analyse- og metodekompetanse, og kjennskap til eksisterande heilskapeleg struktur. Frå eit kompetanseperspektiv ville det vore unaturleg å gjere det annleis.

– To av rådgivarane i gruppa har, og har hatt, arbeidsforhold til Eid vgs. og Måløy vgs. På godt og vondt får ein vel seie. Har det blitt tatt med i betraktninga at dei har tette bindingar til to av skulane?

– Når det gjeld geografisk tilhøyrsle er det viktig å peike på at arbeidsgruppa skal skaffe seg nødvendig kunnskap og legge fram for styringsgruppa og avdelingsdirektør. Så geografisk tilhøyrsle har ikkje nokon betydning.

– Det eg spurte om no var om dei tette bindingane til to skular i Nordfjord, Eid vgs. og Måløy vgs., var noko som burde ha vore vurdert?

– Objektiviteten er sikra gjennom meg som prosjektleiar med det overordna ansvaret og gjennom styringsgruppa. Det har vore viktig for oss nettopp fordi vi veit at ein sånn sak kan skape reaksjonar, seier Sandvik, og legg til:

– Eg kjenner medarbeidarane mine og tidlegare arbeid som er gjort. Dei har hatt full tillit frå starten av og gjennom arbeidet.

– Ringte det ingen varselklokker då arbeidet var klart, og du som prosjektansvarleg ser at Eid vgs, skulen begge medlemmene i arbeidsgruppa har vore tilsett ved, kjem best ut av endringane i forslaget, og den andre skulen, Måløy vgs, der ein har vore tilsett, kjem dårlegast ut etter endringane? Måløy vgs går jo frå å vere den største skulen i Nordfjord til å bli den minste. Burde det ikkje gå ein alarm?

– Eg kan forstå at det skapar reaksjonar med sånne store endringar, men eg tviler ikkje på vurderingane som er gjort, seier Sandvik, og viser til at heile gruppa har arbeidd med heile fylket, og at ein tematisk har gått gjennom opptaksområde for opptaksområde.

– Er nokon av dei andre fire i denne arbeidsgruppa tilsett ved ein vidaregåande skule eller har vore det?

– Nei, eg trur ikkje nokon av dei andre har vore tilsett på nokon av skulane, seier Sandvik, men viser til at han sjølv tilbake i tid har arbeidd to år ved Flora vgs.

– Har medlemmene i arbeidsgruppa blitt gjenstand for ei habilitetsvurdering?

– Nei, det har ikkje vore ei formell, skriftleg habilitetsvurdering.

– Har det vore ei uformell, munnleg habilitetsvurdering?

– Det har vore gjort med referanse til arbeidet som gjerast til dagen og i samtale med medarbeidarane undervegs. Det ligg til ei heilskapleg vurdering av kven som er fagleg og personleg kvalifisert til slikt arbeid.

– Var nokon andre involvert i å vurdere habiliteten?

– Det er eg som har foreslått medlemmene til heile prosjektorganiseringa, og det er eg som kjenner mine medarbeidarar og integriteten deira best. Eg har vore bevisst på historikk, men har ikkje hatt fagleg eller habilitetsmessig tvil på arbeidet som er gjennomført. Det er profesjonelt og objektivt. Eg må stå på vurderingane som er gjort og at objektiviteten er sikra. Eg har tillit til at dei gjekk inn i arbeidet med bevisstheit rundt eiga rolle og tidlegare arbeidsforhold. Eg har ingen grunn til å tvile på det.

– Var det nokon av dei to i gruppa som sjølv problematiserte sin eigen habilitet?

– Nei, ikkje på den måten du spør no. Men vi har snakka om at der har vore tidlegare arbeidsforhold og hatt dialog på det.

– Korleis har områdeleiar Rolf Årdal vore involvert i arbeidet?

– Han sit i styringsgruppa.

– Kom han med nokre innspel til at habiliteten til gruppemedlemmane burde vurderast?

– Nei, ikkje som eg kan hugse.

– Når blei Rolf Årdal gjort kjend med prosjektorganiseringa og kven som sat i arbeidsgruppa?

– Det var nok på vårparten i fjor, kanskje fram mot sommaren.

Har hatt brukarmedverknad

Skulane og rektorane ved skulane har vore involvert i prosessen, både i forkant og undervegs, og næringslivet har vore involvert via regionalt kompetanseforum og næringsforum, forklarar Sandvik.

– Vi har lagt fram prosessen og planen for arbeidet, og det gjort vedtak på dei ulike prinspippa som skulle ligge til grunn for arbeidet.

– Har ein innhenta meiningar frå politikarane, på fylket og lokalt?

– Nei, det kjem nok meir no i høyringsrunda.

– Kva kriterium låg til grunn for å legge all studiespesialisering til dei to skulane lengst inne i Nordfjorden?

– Det har vore gjort ei heilskapeleg vurdering knytt til Nordfjord. Vi har overkapasitet på elevplassar i området, og ein tilrår å redusere talet på plassar på studiespesialisering. I Nordfjord er det fire skular, og det er krevjande å gjere endringar på tilbodsstrukturen utan at det går utover enkeltskular. Vi har prøvd å balansere alle fire skular utan å gjere strukturendringar. Så det er gjort mange vurderingar. Vi har landa på eit forslag som reduserer tal skular som tilbyr studiespesialisering og gjer dei fire skulane cirka like store. Vi har etter vårt skjønn etablert eit balansert og breitt og likeverdig tilbod i Nordfjord sånn at alle søkarar kan få vitnemål i studiespesialiserande og yrkesfagleg kompetanse. Etter vårt skjønn kan dette alternativet løyse det på ein god måte.

– Har ein sett på prøveinntaket for neste år for å sjå kor overkapasiteten ligg? Ville ikkje det vere naturleg å ha med i eit sånt grunnlagsarbeid?

– Eg har ikkje sett dei tala enno. Planen har ei virketid på ti år med forventa elevtalsutvikling, så alt dette vil jo skje gradvis over ein tiårsperiode.

– Når ein fjernar 102 elevplassar frå ein skule, kor mange lærarstillingar vil det utgjere?

– Det har eg ikkje tal på. Det er noko ein må kome tilbake til, seier Sandvik, som understrekar at det som ligg føre er eit høyringsforslag og at tida for å si meininga si er no.

– Er det noko du sjølv vil tilføye heilt til slutt?

– Ja, eg har jo vore inne på det mange gongar. Det vi legg vekt på er at vi meiner vi har sikra objektiviteten i arbeidet, og at det er rett kompetanse som er styrande for å få eit kvalitativt godt arbeid.