– Jeg sitter igjen med følelsen av at de forsøker å svartmale prosjektet. De legger på alle slags mulige usikkerhetsmarginer på kostnadssiden og er samtidig svært forsiktige og konservative når de vurderer nytteverdien av tunnelen, sukker prosjektleder for Stad skipstunnel, Randi Paulsen Humborstad.

Fredag skrev vi om at Atkins og Oslo Economics, som i KS2-rapporten har kvalitetssikret Kystverkets forprosjekt for Stad skipstunnel, slår fast at tunnelen både blir dyrere og at nytteverdien er lavere enn hva man tidligere anslo.

– Samfunnets kostnad kommer til å bli mer enn 13.000 kroner for hver passering gjennom skipstunnelen i 75 år, mens nytten bare er 2.600 kroner. Dermed taper samfunnet over 10.000 kroner for hver passering, skriver forfatterne i sin konklusjon.

KS1-rapporten, som ble utarbeidet av Holte Consulting og Econ Pöyry i 2012, viste til følgende ikke-prissatte effekter ved å realisere skipstunnelen gjennom Stadlandet: (1) Fiskerinæringen, som kan få mindre kostnader og reduserte tap, (2) Trygghet, som kan øke for sjøfarende, deres familier og øvrige bekjente, (3) Turisme, som kan øke som følge av tunnelen og (4) Enkelte næringseffekter, som resultat av bedre kommunikasjon.

Randi Paulsen Humborstad viser til at disse effekten ikke er vurdert i KS2-rapporten og mener dermed at det samfunnsøkonomiske regnestykket er mangelfullt.

– De har utelatt nytteverdiene av at gods overføres fra vei til sjø, næringseffekter som et resultat av bedre kommunikasjon (les: hurtigbåt), positive effekter for fiskeri- og havbruksnæringen, økt internasjonal turisme og lavere drivstofforbruk. KS1 pekte i allefall på at der er effekter som de ikke kan prissette. I KS1 var de bevisste på å ikke føre opp en negativ samfunnsøkonomisk nytte, men nettopp peke på hvor store de fremdeles ikke-prissatte konsekvensene måtte være for at prosjektet skulle være lønnsomt, sier Paulsen Humborstad.

– Det er aldri før bygget en skipstunnel og man klarer ikke å prissette nytteeffektene av tunnelen, sier Paulsen Humborstad.

Hun peker samtidig på at Kystverket har langt færre modeller for å beregne den samfunnsøkonomiske nytteverdien av samferdselsprosjekt enn det for eksempel vegvesenet har.

– Statens vegvesen har over mange år jobbet med å prissette konsekvenser som kan ha positiv betydning for deres prosjekter. Kystverket har ikke jobbet like lenge med dette, og vi erfarer at de ikke har gode nok modeller for å prissette viktige nytteeffekter av tunnelen. Et eksempel er at man i den samfunnsøkonomiske analysen til Kystverket baserer seg kun på nyttetrafikk. Det betyr at fritidsfartøy ikke teller med på sjøen, men når det kommer til vegprosejkter så teller privatbiler med. Kystverket må bruke en modell som er tilpasset vegprosjekter og ikke sjøfart, mener prosjektlederen.

Kystverkets prosjektleder, Terje Andreassen, uttaler følgende til Teknisk Ukeblad:

– Det er vanskelig å regne ut samfunnsmessig nytte ettersom vi mangler sammenligningsgrunnlag og  mye grunnlagsdata som trenges for å beregne nytteverdi. Hva er gevinsten av å unngå en ulykke og hvilken ny type trafikk kan en tunnel tiltrekke seg? Tallene har vi ikke.

Positive effekter knyttet til turisme er ikke nevnt i rapporten til tross for at initiativtakerne ser for seg at verdens første skipstunnel vil kunne tiltrekke seg turister fra hele verden og økt aktivitet i området.

– Vi må jobbe politisk. Det hjelper ikke å sloss med kvalitetssikrerne, forklarer Paulsen Humborstad, som møtte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) i Førde fredag. Han uttalte følgende i en pressemelding etter å ha mottatt KS2-rapporten:

– Vi vil nå vurdere rapporten nøye før vi tar stilling til videre håndtering av prosjektet.

– Jeg håper at politikerne våre skjønner utfordringen med å regne på den samfunnsøkonomiske nytten for Stad skipstunnel. Det har vi påpekt for dem mange ganger. Jeg håper at de ser at man i denne rapporten har svartmalt prosjektet og utelatt viktige nytteeffekter for samfunnet generelt og næringslivet spesielt, sier Randi Paulsen Humborstad.

– Er dette et steg tilbake for skipstunnel-forkjemperne?

– Nei, det er det for tidlig å si noe om. Vi vet fortsatt ikke hvordan politikerne vil reagere på dette, sier Paulsen Humborstad.

Stortingsrepresentant Helge Orten (H) i Transport- og kommunikasjonskomiteen er tilhenger av Stad skipstunnel og påpeker at den ligger inne i Nasjonal Transportplan 2018-2029.

– Vi var klar over mange av momentene som ligger til grunn for KS2-rapportens konklusjon da vi vedtok Nasjonal Transportplan. KS2-rapporten viser at det er ting vi må ta fatt i og se videre på, sier Orten til Teknisk Ukeblad.