«Noen av oss har snakket sammen»

«Endeleg!!! No har vi vel fått slege fast ovanfor desse spekesildmatrosane der vest at dette holet gjennom Stad er og blir utopi. No får dei ta til vettet, og akseptere at dei i all framtid må manøvrere pungjaktene sine forbi denne skarve landtunga. Ein prisauke på 74 prosent (ja, la oss ta opp i så det monar) må no vel Gudhjelpemeg få folk til å begripe at denne tryggleiken til sjøs som dei fablar om kan kjøpast for dyrt. Og så får vi satse på at reknekunnskapane deira ikkje er allverda».

Ja, dessverre: Here we go again! Eg sit med ein utriveleg mistanke om at det er denne tankegangen som har fått sentrale styringspersonar til å få på bordet eit kostnadsoverslag som for eitkvart normalt utrusta menneske osar av bestillingsverk. I tillegg til uverdig taskenspel, handlingsvegring og «noen av oss har snakket sammen». (Sitat Einar Gerhardsen). Alt tyder dessverre på at sentrale personar på regjeringsnivå i den maritime stormakta Norge er utan dei mest elementære kunnskapar om sjøverts verksemd, og kryp i skjul bak kuriøse reknestykke.

Eg gidd ikkje å ta opp att argumenta for å byggje Stad Skipstunnel. Dei er for lengst velkjende for einkvar kystbu. For alle som veit kva som er bak og fram på ein båt, og er i stand til å oppfatte ei vermelding er dei innlysande. Men utsikten frå Stortinget er tydelegvis avgrensa til ein viss garasje, og til Fornebubanen, Follobanen, Operaen, og grønvasking av samferdsleprosjekt i Oslo-regionen. Gamla, Skjerbåen, Midtflua, Buholmen, Vossa og Bukketjuvane er behageleg ute av synsfeltet. Likeeins er våre styrande lukkeleg fritekne for ansvaret for å få båt, folk og last forbi Stad, og vere i Måløy eller Ålesund til fastsett tid.

Det heile er så forstemmande at ein kunne grine. Eg har i det aller, aller lengste prøvd å ha såpass tiltru til politikarane våre at dei i det minste ikkje heldt folk regelrett for narr. Men no er eg komen i stuss. Vi er alle klar over at vi framleis vil ha prisstigning i Norge, men talet 74 prosent er hinsides all sunn fornuft. Kan vi venlegast få dette forklart på eit forståeleg, elementært norsk, likeeins den forutgåande prosessen, og premissane som har vore lagde til grunn? Kan det vere at det i desse premissane har vore ein underliggande føresetnad at alle sledar skulle leggjast i vegen, slik at tunnelen ikkje skulle byggjast?

Ein kan nesten få sympati med Bjørnar Skjæran og Erling Sande. Dei blir no sende i krigen for å (bort)forklare utsetjinga, sjølv om dei truleg inst inne er for dette prosjektet. Men med partipisken svingande over ryggen bit dei frustrasjonen i seg, og serverer flosklane og pusteøvingane slik dei får beskjed om. Jaudå, ingen tvil om at nokon har snakka saman, og så stampar dei opp ei kalkyle som på merksnodig vis konkluderer akkurat slik som det var meininga.

Dette sakskomplekset føyer seg inn i eit mønster, der ein sit att med eit stadig aukande inntrykk av at tradisjonell maritim verksemd blir nedprioritert, og lite påakta. Sjøfart, fiskeri, oppdrettsverksemd etc. Jamfør lakseskatt, og utbyggjing av flytande havvind på rike fiskefelt. Men dersom det er ymse samferdsleprosjekt som slær beina under budsjettbalansen, så vil eg tru at det på det sentrale austlandsområdet ikkje burde vere spesielt vanskeleg å finne høge kostnader, for ikkje å snakke om overskridingane av desse.

Eg beklagar, Jonas, Trygve, og samtalepartnarane dykkar: Det eg måtte ha av respekt for dykk er inntil vidare borte vekk, og erstatta av nokre omdreiningar på politikarforakt-skruen.