Dette er områder som er teknisk egnet for havvind, og hvor interessekonfliktene er relativt lav, mener NVE.
– Sammen med flere direktorater og fagmiljøer har vi identifisert 20 havområder med gode vindressurser, der interessekonfliktene mellom miljø, fiskeri og andre næringer er relativt lave. Dette er områder langs hele kysten, fra Skagerak i sør til Barentshavet i nord. Disse havområdene bør nå utredes nærmere for å finne de arealene som er best egnet for havvind, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
«Eg har ivra for meir satsing på kjernekraft i 20 år.» «Eg er på kollisjonskurs med eige parti.»
«Ei gigantisk sløsing med elektrisk kraft.» «Luksus skal vere dyrt.»
Meiner framleis havvind er ein dårleg idé
I den videre prosessen skal det gjennomføres grundige konsekvensutredninger for å snevre inn arealene ytterligere.
Her kan du se alle de 20 områdene som er valgt ut og hvorfor.
Vil doble kraftproduksjonen
Regjeringen har en ambisjon om å legge til rette arealer for utbygging av 30 GW havvind. En slik utbygging vil tilsvare nesten en dobling av norsk kraftproduksjon. Olje- og energidepartementet (OED) har bedt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om en anbefaling til hvilke havområder som kan være aktuelle for vindkraft.
Forslaget er utarbeidet av NVE, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Kystverket, Oljedirektoratet og Forsvarsbygg. I tillegg har Petroleumstilsynet hatt en observatørrolle, mens Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning, Statnett, Luftfartstilsynet, Meteorologisk institutt, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Avinor har levert relevant kunnskap og data.
«Det vi nå planlegger er den rene galskap og på grensen til kollektivt selvmord»
Mest egnet
Områdene som skal utredes videre, er de arealene direktoratsgruppa anser som mest egnet for havvind, basert på kjent kunnskap. Det betyr at områdene er teknisk egnet, og har relativt lave interessekonflikter. Samtidig vil også disse områdene kunne ha interessekonflikter, knyttet til for eksempel havbruk, fiskeri, miljøinteresser, petroleum og skipsfart. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvert enkelt område. Hele direktoratsgruppa mener at det innenfor 19 av de 20 identifiserte områdene vil være mulig å bygge ut prosjekter, som både tar hensyn til arealverdier og som kan sameksistere med andre interesser.
– Vi sitter ikke med fasiten i dag for hvor mye havvind det skal bygges og hvor. Vi vil trenge nærmere utredninger om miljø- og næringsinteresser, men også av økonomi, virkninger for kraftsystemet og behovet for nett. I den prosessen kan det tenkes at noen områder blir mindre eller utgår helt, sier Lund.
Foreslår støygrense for seismikk nær gytefelt
Alle de identifiserte områdene skal gjennom en strategisk konsekvensutredning, før en eventuell åpning og utlysning. I tillegg til kartene med de 20 områdene og faglige beskrivelser, har direktoratsgruppa laget et forslag til utredningsprogram, som skal sendes på høring. Dette setter rammene for videre utredninger, som vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag og legge til rette for å velge de områdene som er mest egnet for utbygging av havvind. Disse prosessene følges opp av OED.
Havforsker: Slik kan vindkraftverk påvirke fisken
Har ikke vurdert økonomi og behov for nettutbygging
En omfattende utbygging av havvind vil ha store virkninger på det norske kraftsystemet. Økonomiske vurderinger av å bygge ut havvind har ikke vært en del av oppdraget. Direktoratsgruppa har heller ikke konkret vurdert behovet for nye nettinvesteringer.
– Vi har i dette arbeidet ikke vurdert økonomien i å bygge ut mye havvind. I dag er ikke vindkraft til havs lønnsomt i Norge. Dersom det skal bygges ut mye havvind, vil det også bli behov for omfattende investeringer i nytt nett, både til havs og på land, sier Lund.