Kva meiner eigentleg politikarane i Bremanger om hydrogen- og ammoniakkfabrikk i Holmaneset?

Om nokre dagar er det val. I Bremanger står valet mykje om kor vidt etablering av ein gigantisk hydrogen-og ammoniakkfabrikk i Svelgen og Nordgulen vil vere bra eller ikkje. Politikarane i kommunen (med eit par unntak) og med ordføraren i spissen, har så langt uttalt at dei foreløpig er udelt positive til tiltaket, i alle fall, enn så lenge; til dei har meir kunnskapsgrunnlag tilgjengeleg, seier dei.

Kva kunnskapsgrunnlag er det eigentleg dei etterlyser ? Er det her ein «missing link» mellom kommuneadministrasjonen og dei folkevalde ? Mellom folket og dei folkevalde? I forslaget til kommuneplan som i mai vart sendt på 3. gongs høyring, er der kome konstruktive innspel frå bl.a. ei samla eining av naturvernorganisasjonar i fylket og også på nasjonalt nivå, frå Fiskeridirektoratet og frå statsforvaltaren i Vestland. Alle som ein åtvarar mot planane om etablering av denne storulykkesbedrifta.

I tillegg har ein i media lest om farer ved ei slik storulykkesbedrift, uttalt frå profesjonelt hald, og ikkje minst frå folket langs fjorden i Nordgulen. Elkem Bremanger AS åtvarar også mot planane, då dei fryktar at dette kan gå utover drifta deira. Eit straumbehov på tre gonger meir enn Elkem Bremanger AS nyttar i dag, vil sjølvsagt ha innverknad på straumprisane for både næringsliv og private.

Der er vel ikkje kome ein einaste positiv merknad til planane så langt. Likevel leser vi at politikarane framleis er positive til vidare utgreiing av tiltaket. Er det slik at politikarane ikkje les innspela som er komne frå fagleg hald, eller har dei ikkje respekt for statlege retningsliner som skal sikre ivaretaking av det mest viktige naturmangfaldet vi har i kommunen?

Havforskingsinstituttet skriv på sine sider at ålegrasenger er av verdas viktigaste marine økosystem. I ålegrasengene og på tareskoglokalitetar veks livet i havet opp, noko som er avgjerande for at vi i det heile tatt vil kunne sikre eit ressursgrunnlag å hauste av no og for dei neste generasjonar. I Holmaneset finn ein til saman over 30 dekar med ålegrasenger i tillegg til tareskoglokalitar, av stor verdi. I denne fjordarmen finn ein i tillegg til oppvekstområder for nær sagt alle artar, også gyteområde for torsk og med eit fuglereservatområde som i fleire ti år har vore beskytta ved lov. Vil Bremanger framleis kalle seg ein fiskerikommune når viktige oppvekst- og gyteområde vert destruert?

Det er nemleg nettopp det som skjer når ein gigant fabrikk vil etablere seg i det mest sårbare område i heile Nordgulen og som har konsekvensar for livet i havet langt utover Holmanes-området i tillegg til lyd- og lysforureining og auka karbonutslepp (ålegras og tareskog er svært viktige karbonlager). Der er også registrert ei rekke viktige og sårbare naturtypar på land av høg verdi, blant anna regnskog og kystfuruskog.

Eg registrerer at Senterpartiet i sitt partiprogram seier at dei går i mot industrielle utbyggingar på viktige fiskefelt og gyteområde. Ein må av eit seriøst parti forvente at dei held valløftet sitt, eller kva?

Høgreleiaren i Bremanger har nyleg uttalt at verdien av den urørte naturen i Bremanger er så viktig for turistgrunnlaget i ytre, og er ei av årsakene til at ho tidlegare gjekk i mot utbygging av vindpark på Bremangerlandet. Kunne ein kanskje tenke seg at «det lille» av urørt natur i indre strøk og i den allereie sterkt belasta Nordgulen, kan vere av vesentleg verdi å ta vare på?

I Holmaneset er det forslag om å omregulere LNF-område til industri, og stikk i strid med statlege føringar. Det bør ropast «varsku her» blant samtlege med ansvar i kommunen.

Noverande ordførar frå Arbeidarpartiet, brukte ein gong som argument at kommunen burde gå i mot utbygging av vindkraft på Bremangerlandet, då planane omfatta LNF områder. Sårbare artar på sjø og land i Nordgulen, i LNF-område i Holmasundet, er imidlertid ikkje viktig for henne. Det framstår for meg og sikkert fleire, at her er mykje dobbeltmoral og manglande innsikt ute og går. Eller er det slik at ordføraren kjenner seg bunde av samtaler ho starta med i 2021, med dette australske firmaet FFI (Fortescue Future Industries AS), som registrerte seg i Brønnøysund i juni 2022 med ein aksjekapital på 30 tusen kroner (aksjelova sitt minstekrav til aksjekapital)?

I det heile prøver ordføraren å skape eit inntrykk av at ein ikkje har teke stilling til hydrogenprosjektet, og det er nok formelt rett, trass hennar behov for å framsnakke prosjektet tidlegare. Av saka som no skal handsamast av formannskapet den 7. september, går det fram at ein har valt å køyre områdereguleringsplanprosess parallelt med arbeidet med arealdelen til kommuneplanen, for å ikkje tape tid!

Eg er vaksen opp i Svelgen, i Nordgulen, tett på såkalla storulykkes-bedrifter. Nordgulen har vore belasta i alle år, seinast med steinbrotet på Dyrstad og med vindparkar tett på. Til tider har eg vurdert å flytte tilbake til heimkommunen, men foreløpig har det blitt med ei hytte.

Kvar spør du kanskje ? Jau, i Holmasundet i Nordgulen, ei naturperle av dei sjeldne, der det yrer av liv i sjøen, av alle artar, der den sterkt truga sjøfuglen og anna fugl finn maten sin, der eit av få blautbotnområde i kommunen er registrert (sjå aturdatabasen). Ikkje visste eg at der også er andre naturtypar som står på norsk raudliste, som regnskog og kystfuruskog, vill-eple (på den eine holmen) med meir. Etter 30 år i Fiskeridirektoratet tør eg påstå at eg veit litt om betydninga av bevaring av ressursgrunnlaget i havet vårt, og som mange veit, vert bl.a kysttorsken forvalta med stor aktsemd.

Forslaget som ligg føre, inneberer at dei tre holmane i Holmasundet skal fyllast igjen, at blautbotnsområde skal destruerast i likskap med ålegrasenger og tareskoglokalitetar. I staden er det planar om ein gigantfabrikk i verdsmålestokk, med ein ammoniakktank som rommar 45 millionar liter, der toppen på fabrikken (kjøletårnet) vil ruve like høgt som Oslo Rådhus (over 60 meter). Ein fabrikk vil kunne representere fare for liv og helse langs fjorden og for innbyggjarane i heile kommunen, avhengig av vindretning ved ein eventuell lekkasje. Bulysta for ein kvar, må sjølvsagt bli påverka negativt.

Dagens politikarar er ansvarlege for å sikre framtidige generasjonar sine bu- og levevilkår og at vi har eit naturmangfald som gjer det mogeleg at alle levande organismar vert teke vare på Vi står også midt oppe i ei naturkrise, der Noreg har internasjonale forpliktingar. Ansvarlege politikarar bør vere særskilt merksame på dette i den vidare handsaminga av denne saka.

Om ikkje, risikerer dei «å slå seg sjølve på kjeften», som det heiter. Det er elles lite «grønt» å øydelegge dei typar natur som her er nemnt, og som kommunen no, etter høyringar på både kommuneplan og planprogram, burde ha nok fakta på noverande tidspunkt til å få skrinlagt dette «eventyrlege» fråflytningsprosjektet som ser ut til å splitte kommunen i to.